Annonserekord for avisene

Av: Audun Giske

Annonsevolumet i norske aviser økte med 10 prosent i 2005 sammenlignet med 2004, viser tall fra Avisenes felles markedsdatabase som utarbeides av Mediebedriftenes Landsforening. Statistikken omfatter 95 aviser og det er ikke registrert så høyt annonsevolum i disse avisene siden statistikken ble utarbeidet første gang i 1996.

Veksten er størst forde riksspredte nyhetsavisene VG og Dagbladet, som har økt annonsevolumet med 18,3 prosent sammenlignet med 2004. I de seks nisjeavisene i statistikken har annonsevolumet økt med 12,8 prosent, mens de sju dagsavisene i storbyene har økt annonsevolumet med 11,7 prosent. Volumsveksten er minst i lokale dagsaviser og andre lokalaviser med henholdsvis 9,8 og 2,3 prosent.

– Når det gjelder løssalgsavisene er avisstreiken i 2004 en liten medvirkende faktor til at økningen er så stor. Streikedagene i 2004 slo særlig hardt ut for løssalgsavisene, men det er langt fra hele forklaringen. Vi ser også at det er vekst i det vi kan kalle MIO-sfæren av statistikken, altså merkevarereklamen, og løssalgsavisene har lite rubrikkannonser, sier Helge Holbæk-Hanssen, fagsjef for avis i MBL til Kampanje.

Ser vi på opplag er det aviser med mer enn 40.000 eksemplarer i opplag som har økt annonsevolumet mest med 13,4 prosent. Økningen for aviser med mellom 10.000 og 20.000 i opplag er på 9,9 prosent, for aviser med opplag på mellom 20.000 og 40.000 er økningen 9,9 prosent og for de med mellom 5000 og 10.000 i opplag er veksten 4,9 prosent. De minste avisene med opplag på under 5000 eksemplarer har økt minst med 3,3 prosent.

Holbæk-Hanssen mener det først og fremst er konjunkturene som fører til at annonsevolumet i avisene øker, og peker særlig på vekst i stilling ledig og eiendom som viktige faktorer. Volumet på eiendomsannonser har økt med 30,4 prosent i 2005, og eiendom utgjør nå 25,8 prosent av det totale annonsevolumet i avisene. Stilling ledig har hatt en vekst på 27,5 prosent, mens bil har økt med 4,2 prosent.

– Det som har skjedd de siste par årene er at stillingsmarkedet for alvor har kommet tilbake til avis, mens veksten i eiendomsmarkedet øker med over 30 prosent på toppen av en langvarig vekst. Det man lurte på etter at stillingsmarkedet sviktet var om det ville komme tilbake til avis når det snudde. Det har det gjort, selv om det også har kommet mye på internett. Det ene utelukker ikke det andre, sier Holbæk-Hanssen.

MBL utarbeider også en volumstatistikk for de ti største regionavisene i Norge, inkludert Aftenposten og Fire Store, og den viser at annonsevolumet i disse avisene ikke har vært høyere siden 1987, før kommersielt tv ble tillatt i Norge, og før internettannonsering var et tema.

– Denne statistikken viser at vi passerer det vi kan kalle «all time high», som var i 1987, før reklame-tv og internett. Avisene er selvsagt påvirket av den medieutviklingen vi har sett, men denne statistikken forteller først og fremst at den viktigste faktoren når det gjelder annonsevolum i avisene er konjukturutviklingen, sier Holbæk-Hanssen.

Han viser til at tv i svært liten grad konkurrerer om rubrikkmarkedet, som er så viktig for annonsevolumet i avis.

– Den siste virkelige høykonjunkturen hadde vi i 1987, og så ramlet det. Dette varte til det begynte å ta seg opp i 91-92, omtrent samtidig som tv-reklame for alvor kom til Norge. En av grunnene til at tv-reklame ikke påvirket annonsevolumet i avis så mye var at man hadde høykonjunktur. Dessuten konkurrrer men i stor grad om forskjellige markeder. Eiendom og stilling ledig utgjør en stor del av annonsevolumet i avis, og dette er annonser som tv ikke har, sier Holbæk-Hanssen.

Statistikken fra Avisenes felles markedsdatabase viser også at volumveksten i avisene avtok noe på slutten av 2005. I november var økningen på 7,5 prosent, mens den var nede i tre prosent i desember.