Paulseths DOT-BOM!

Av: Even Aas-Eng

Til å begynne med vil jeg gjerne oppklare uttalelsene som Paulseth baserer sitt innlegg på. Aftenposten Økonomi ønsket en kommentar om trender innen nettannonsering i Norge i forbindelse med en artikkel om annonsering i sosiale medier. Jeg ble Ikke spurt om hvor annonsørene legger mest penger eller hvor de burde allokere sine budsjetter. Jeg tror de fleste er enige i at det de siste årene har vært et stort fokus på søk i norsk nettbransje og hva angår sosiale medier så står jeg fullt og helt på min påstand om at vi har store ting i vente. Paulseth benyttet dessverre mitt noe spissede sitat til å formulere ett innlegg som hadde ført til fem strafferunder under VM i skiskyting.

Paulseths innlegg er dessverre så usammenhengende og fullt av feil at jeg finner det vanskelig å formulere et fornuftig svar til Kampanjes lesere. Mitt innlegg blir derfor noe oppstykket.

1: «Som digital direktør i et av Norges største reklamebyråer så burde han vel også kunne se noe av ulempene som kommer med de nye formatene som søk og nettsamfunn tar med seg inn i kampen om større budsjetter og mer digital annonsering».

Som ansatt i McCann Worldgroup er jeg i første rekke opptatt av våre kunders resultater og at vi som kommunikasjonshus har den digitale kompetanse som kreves for å manøvrere i vår nye medie hverdag. Vår jobb er å skreddersy individuelle løsninger for våre kunder. Om mediebudsjettene havner i lomma på Larry og Sergey eller Rune Paulseth er meg klekkende likegyldig så lenge vi leverer.

Hva disse ulempene som Paulseth refererer til er, stiller jeg meg meget undrende til. Jeg tror muligens Paulseth forveksler ulemper med muligheter, men det skal ikke gå utover våre kunder. Ellers kan jeg betrygge Paulseth med at brorparten av McCann Worldgroups 182 ansatte ikke har tekstannonser i Google på agendaen når arbeidsdagen begynner.

2. «Googles andel av den norske internettannonsemarkedet er betydelig overdrevet i forhold til alle land vi kan sammenligne oss med. At søkeordsannonsering har kapret cirka 20 prosent av markedet hvor 80 prosent er den vanlige andelen for alle land vi ønsker å sammenligne oss med, vil jeg ikke definere som noe 'stor greie'».

Jeg er noe usikker på hva Paulseth prøver å fortelle oss her, men jeg tror han sier at i markeder som vi ønsker å sammenligne oss med bruker annonsørene 80% av budsjettene sine på søk. Dette er selvsagt hinsides langt fra sannheten. I «modne» nettmarkeder som USA og England legges mellom 45-55 prosent av online-annonsekronene på søk mens våre skandinaviske naboer mer eller mindre allokerer like mye midler til søk som vi gjør. Derimot er det verdt å merke seg den enorme veksten søk har hatt i Norge de to siste årene, spesielt hos de store annonsørene.

Jeg leser videre av Paulseths innlegg at han ikke ble særlig inspirert av sitt opphold i Silicon Valley, men han må ha sovnet når YouTube holdt sitt innlegg. «YouTube er det ekstreme tilfellet som kun har et salgbart varelager på fem prosent av den totale månedlige trafikken og at de i enkelte uker ikke har salgbar trafikk overhode», skriver Paulseth. Det stemmer at YouTube sliter med å etablere en funksjonell modell for videoannonsering, men de har like fullt banner og tekstannonser på hele «siten» gjennom Googles Adsense. Gjør noen søk selv og se. Dette er kontekstuell annonsering som lider av en rekke svakheter, men Paulseth trenger neppe å miste nattesøvnen over YoutTubes manglende kommersielle suksess.

Jeg er helt enig i at det eksisterer en viss «hype» rundt nettsamfunn og andre nye digitale påfunn, men jeg tror fortsatt at vi skal være såpass ydmyke her på berget at vi ikke undergraver alt som foregår i silikondalen. Digitale medier er under konstant utvikling og det er vanskelig for ikke si umulig å forutse neste store «greie», men det betyr ikke at vi bør lene oss tilbake og være fornøyd med det vi har i dag.

Som nevnt tidligere har jeg problemer med å hente ut essensen i Paulseths innlegg, men jeg tror han prøver å ta den gode gamle bannerannonsen i forsvar. Det jeg fortsatt ikke forstår er hvorfor? Jeg har et særdeles godt forhold til bannerannonsene til salgsdirektør Paulseth og det har definitivt norske annonsører. Norge er verdensleder i kjøp av bannerannonser, vi har sågar noen av verdens dyreste bannerannonser! Det er ikke problematisk i mine øyne så lenge annonsørene får igjen for det de betaler. De vi må bli bedre på er å dokumentere de langsiktige merkevarebyggende effekter nettannonseringen skaper. Dette er en utfordring som må løses i et samarbeid mellom medier, media/reklamebyråer og annonsører. Paulseth har 100 prosent støtte fra undertegnede i dette arbeidet.

Men jeg kommer likevel ikke over det faktum at Paulseth sitter ytterst på en gren og sager og sager. Den teknologiske utviklingen innen annonsestyring som Microsoft, Google, Yahoo! og Facebook representerer får definitivt en konsekvens for salg av norske banner-annonser. Google kjøper ikke Doubleclick for å tjene mer penger på søk (dette er en ekstern lenke).

Bannerannonser er den nye vinen! Den internasjonale utviklingen er positiv både for norske medier og norske annonsører. Vi vil i tiden fremover se stadige mer avanserte annonseprodukter som vil gi bedre og bedre resultater for annonsørene (og da mener jeg ikke nødvendigvis klikk) og mediene vil kunne kommersialisere større deler av sitt inventory enn de er i stand til i dag. Med andre ord en vinn/vinn situasjon(dette er en ekstern lenke).

Avslutningsvis vil jeg nevne at jeg ikke finner noen som helst grunn til å skape en diskurs rundt hvilke deler av nettet som stjeler flest annonsekroner. Det norske nettmarkedet opplever en sunn og sterk vekst på tvers av mediene og norske annonsører bør heller fokusere på å finne den miksen som er riktig for de.

Men for de som fortsatt måtte lure, nettanonsering i 2008 består av langt mer enn toppbannere på dinside.

Even Aas-Eng er direktør for digitale medier i McCann Worldgroup. Worldgroup i Norge består av Initiative Universal Media, McCann og Scandinavian Design Group.