Jeg vil på det hardeste påstå: Det enkle er FORTSATT det beste.
Igjen har den blå-røde trøndereide dagligvarekjeden fått tankene til å flyte. På andre året er trønderne bestevenn med Norway Cup, og dette har de visst å utnytte. Med direktesendt web-TV fra Ekebergsletta, bekrefter butikkjeden sin «være-vårt-eget-mediehus»-strategi.
Andre store aktører går for den samme strategien. DNB og Telenor for å nevne noen. Greit nok. Hvis disse mener de får ROI og dermed tilstrekkelig eksponering av materialet de investerer i – kjør på. Samtidig skal de vokte seg vel for å strekke sin egen «relevans» for langt. DNB kan godt fortelle meg om pengeting og nært relaterte tema, og Telenor må gjerne by på utfyllende informasjon om mobildata og internett. På veien videre kan de med fordel lese gjennom et innlegg jeg har skrevet tidligere.
«Et butikkliv» viser kjernen
Jeg skal gi REMA 1000 noen sjarmpoeng for serien «Et butikkliv». Her synes jeg de treffer ganske godt. Serien følger de ansatte i en REMA-butikk, som jo er midt i kjernevirksomhetspurra. Vi får se «dem bak kassa» fra et annet perspektiv. De blir løftet opp, og menneskene bak pose og kvittering får en ny dimensjon. God casting, god teknisk produksjon (av Rubicon, ikke REMA selv), og et fint bilde av REMAs strategi for å satse på medarbeidere som faller litt utenfor. Innenfor kjernevirksomheten.
Sett i sammenheng med alt det andre REMA styrer med, blir «Et butikkliv» dessverre en oase. Hvorfor føler Rema at de på død og liv må fortelle meg om ALT i livet, bare fordi jeg kjøper bleier og ketsjup der? Fra å være en forståelig, enkel og ryddig dagligvarekjede, har de pratet seg inn i et virvar av bestevenner, forsikringer og tilbuds-apper, som til slutt bare blir kaos.
Riktig innhold i innholdsmarkedsføringen
Jeg diskuterer ikke verdien av innholdsmarkedsføring i seg selv her. Det handler om innholdet i innholdsmarkedsføringen. Samtidig som en god markedsføringstekst skal, nettopp, markedsføre noe, må den heller ikke bli for «selgende». Den skal tross alt tilby en opplevelse og noe nyttig. Kanskje det er derfor REMAs fotballsendinger og Coops treningsmagasin forvirrer meg: Jeg blir usikker på hva det er de egentlig vil selge meg. Produktet er så fjernet fra det jeg oppfatter som avsenders kjernevirksomhet, at det går i ball.
Er det mulig å anta at jaget etter å ha historier å fortelle, fører til at de nevnte aktørene overvurderer sin egen posisjon og viktighet i folks liv? Det er vel og bra at Coop har lyst til å fortelle om trening. Om mottagerne, deg og meg, synes at Coop er en god kilde til treningsstoff, er noe helt annet. MÅ de være med inn på toalettet bare fordi jeg kjøpte papiret i butikken deres?
Ikke gjør det så vanskelig
Forvirring, usikkerhet og uklarhet er kommunikasjonens verste fiender. Fiender vi alltid jobber for å bekjempe. For å unngå disse er mindre ofte mer. «Keep it simple, stupid». Jeg oppfordrer til klare, tydelige linjer mellom kjernevirksomhet og budskap. Det er da ikke for mye å be om?
Når ble det uinteressant å fokusere på kjernevirksomheten? Jeg kan til nøds, med godvilje og hjemlengsel, forstå at Coop har nettsiden coop.no/aktiv, som fokuserer på trening og aktivitet. De selger tross alt joggesko og trampoliner i sine stormarkeder. Dessverre forstår jeg ikke helt hvorfor REMA lager direktesendinger av laber kvalitet fra Norway Cup, samtidig som kundene ikke liker bestevennene deres og flykter fra butikkene.
Hva skjedde egentlig med «det enkle er ofte det beste»?
Nils Johan Halvorsen
Rådgiver i PR-operatørene
Innlegget er hentet fra PR-operatørenes nettside