...
Foto: Eivor Eriksen

Dette er Whuffie-effekten

Whuffie er det alle kommersielle selskaper skulle ønske de hadde og de fleste selgere bare drømmer om, skriver Heidi «Vampus» Lunde i dette innlegget.

Publisert 05.10.2011 kl 10:58 Oppdatert 06.10.2011 kl 16:22

Tips en venn på e-post:

Whuffie er det alle kommersielle selskaper skulle ønske de hadde og de fleste selgere bare drømmer om. Whuffie er din sosiale kapital, din omdømmebaserte innflytelse. Whuffie er det som driver sosiale nettverk og medier.


Kommentar

Aldri hørt om Whuffie eller mennesker som motiveres av det? Joda, du har nok det.

Whuffie er det alle kommersielle selskaper skulle ønske de hadde og de fleste selgere bare drømmer om. Whuffie er din sosiale kapital, din omdømmebaserte innflytelse. Whuffie er det som driver sosiale nettverk og medier.

En organisasjonsekspert, og vi vet jo at dem skal vi lytte nøye til, fortalte på et møte at vi som var der ble motivert av i hovedsak tre ting: Penger. Makt. Sex. Da dette var foran markedsavdelingen i et herværende, multinasjonalt, kapitalistisk, amerikansk selskap (og vi vet jo alle hvordan de er), hadde han nok forventet noe mer entusiasme for sin karikerte fremstilling av hvordan folk i multinasjonale, kapitalistiske, amerikanske, selskaper egentlig er.

Problemet var selvsagt at markedsavdelinger i slike selskaper er indoktrinert med politiske korrekte forestillinger om viktigheten av corporate social responsibility, like karrieremuligheter uavhengig av kjønn, hudfarge og bakgrunn, resirkulering av produkter og etiske regler for forretningsførsel. Markedsavdelingen er jo som kjent de eneste som faktisk tror på disse forestillingene og dermed ser på seg selv som noe hevet over nettopp penger, makt og sex. Selgerne, derimot, som i motsetning til markedsavdelingen ofte jobber etter klokka 16, vet at disse forestillingene er «corporate ga ga». De ser at vaskemannen hiver papiret fra resirkuleringsbøtta opp i den samme posen som avfallet i søplebøtta, og at kvinner og minoriteter glimrer med sitt fravær i ledelsen.

Nok om det. Markedsavdelingen, som jeg altså var en del av, kunne se at det rumlet bak pannebrasken til organisasjonseksperten før han endelig sa: Men det er også de som motiveres av noe helt annet.

Se det. Noen mennesker blir motivert av helt andre elementer, som ekstremsportutøverne som lever for kicket av å kaste seg ut fra en fjellvegg, til de som bare jobber litt for å spare penger til å dra ut på nok en backpackertur. Men dette udefinerbare, som vår venn organisasjonseksperten slet med, var antakeligvis Whuffie. Jeg skylder på for mange selvhjelpsbøker, for lite science fiction.

Begrepet ble funnet opp av nettaktivisten Cory Doctorow, også kjent som forfatter, journalist og en av bloggerne bak gruppebloggen boingboing.net. I science fiction-boka «Down and Out in the Magic Kingdom» beskriver han et overflodssamfunn der penger ikke lenger har noen verdi. Penger er erstattet av «Whuffie» som motivasjonsfaktor for at folk skal gjøre nyttige og kreative ting. En persons Whuffie er generert av hans eller hennes generelle omdømme og blir opptjent eller mistet gjennom personens positive eller negative handlinger.

Twitter er nesten en manuell versjon av Whuffie. Du får følgere av å være enten interessant/kjent/rik i utgangspunktet, men mister og får nye gjennom hvordan du oppfører deg. En som deler nyttig informasjon, er raus og retvitrer eller anbefaler andre, er morsom, har nyttige innspill når noen lurer på noe eller i debatter, får Whuffie gjennom antall følgere. Etter hvert som folk blir kjent med hvordan du bidrar, vil du få Whuffie gjennom økt troverdighet, tillit og mer raushet fra de andre om du feiler. Omdømmebygging og veiledning til god folkeskikk satt i system.

Det samme kan man generelt si om andre sosiale nettverk eller kanaler også. I boka «Sosiale medier – hvordan ta over verden uten å gå ut av huset» beskriver Ida Jackson Whuffie som en parallell til omdømmet du bygger deg opp på nett, basert på hvordan du oppfører deg og hvor mye du bidrar. For en blogger vil dette være mange som lenker til bloggen, mye positiv omtale, mange kommentarer og entusiastiske tilhengere. Dette er en vel så viktig motivasjonsfaktor for bloggere som penger, skriver hun.

Det er nettopp det som gjør markedsføring gjennom sosiale kanaler så krevende. Hvordan skal du få meg til å skrive pent om produktet ditt uten at jeg ødelegger min Whuffie? For selv om jeg får produkter i posten som motivasjon for å skrive om dem, er det ikke gitt at mine lesere vil sette pris på omtalen. Jeg får produkter, men mister Whuffie – lesere, troverdighet, tillit, anbefalinger.

For å lykkes må du knekke Whuffie-koden. En av de som har forsøkt å gjøre nettopp dette, er markedskonsulenten og forfatteren Tara Hunt i boken «The Whuffie Factor». I et samfunn der de fleste har dekket sine basale behov, er det andre faktorer enn penger som avgjør din personlige verdi. Sosial og kulturell kapital blir mer viktig på individnivå, mens en bedrift måles i tillegg på human kapital i form av kompetanse og organisatorisk kapital i form av intern organisering og prosesser.

Noen vil sammenligne Whuffie med tjenester som Klout, som gir deg en skår på bakgrunn av aggregerte data om hvor mye diskusjon og oppfølging din aktivitet i sosiale medier skaper. Forskjellen er at Klout ikke ser om dine tvittermeldinger skaper debatt, fordi du er en komplett idiot eller umusikalsk, som det heter i disse dager, eller om du bidrar konstruktivt. Klout kan være et verktøy for PR-byråene til å finne hvem som har innflytelse i ulike nettverk for å forsøke å påvirke dem. Går man kun etter antall lesere og kommentarer, kan de ende opp med å bryte alkoholloven og sende sprudlevann til rosabloggere som så skriver at Asti Spumante er best, fordi champagnen var sur i forhold. Å ha et høyt aktivitetsnivå er ikke det samme som kvalitet. Whuffie er med andre ord noe mer.

Det er ikke noe nytt at det lønner seg å ha et godt omdømme, ha gode relasjoner i ulike miljøer og være flink til å bygge nettverk. Det nye er at teknologien og sosiale medier gjør at disse kan vokse eksponentielt, og muligheten for å utnytte kraften i sosiale medier bare øker. Whuffie er bare et tenkt ord for å oppsummere denne kraften. Det er ingen x-faktor som skal til for å lykkes i sosiale medier, men summen av hvem du er, hva du gir og deler med andre.

Jeg har aldri trodd at Jesus mettet 5000 med fem brød og to fisker, men det kan være at han var den som begynte å dele av det han hadde og inspirerte resten til å dele av sitt. Det var verken magi eller guddommelig, men kanskje en Whuffie-effekt?

Heidi «Vampus» Lunde er fast spaltist i Kampanje magasin. Denne kommentaren står på trykk i siste utgave.

Ikke abonnent? Her kan du bestille abonnement!

Har du iPad eller annet lesebrett? Her kan du lese magasinet digitalt på brett, mac og pc. Du finner alle utgaver for perioden 2005-2011.

Les mer om innholdet i siste utgave av Kampanje magasin her.

På forsiden nå


...

Hallberg med Big Brother-comeback

Lasse Hallberg er tilbake i sjefsstolen når TVNorge-kanalen Fem skal sende «Big Brother» til høsten. - Jeg tror folk begynner å gå lei av dagens konstruerte «parrings-tv», sier Hallberg.

...

Kampanje ønsker god påske!

Vårt påskeegg til leserne inneholder en aldri så liten quiz.

...

Mest lest på Kampanje.com

Trenger du et avbrekk i påsken? Sjekk listen med de ti mest leste sakene på Kampanje.com i første kvartal.

Tips oss

e-post: kampanje@kampanje.com
Telefon: 22 33 31 00

Kontakt oss

Telefon: 22 33 31 00
e-post: kampanje@kampanje.com
Post- og besøksadresse: Kampanje Forlag
Prinsens gate 22, 0157 Oslo
Org.nr: 993 924 539

Redaksjon

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Knut Kristian Hauger
Redaksjonssjef magasin: Hilde Nyman
Journalist: Erlend Fossbakken
Journalist: Dag Robert Jerijervi
Om redaksjonen

Annonse

Nina Gade Tenvik: 91 37 67 76
Maja Vuleta Babic:46 80 71 89

Om annonsering

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.