Publisert: 25.09.2009 - 08:20
Oppdatert: 25.09.2009 - 08:22
- Jeg får ikke sparken dersom...
- Man får jo ikke sparken av å ha anbefalt en tv-reklame, selv om den feiler, skriver MediaFront-sjef Kjetil Manheim om bruk av sosiale medier i et svar til Nina Christensen i Carat Interactive.
Av:
Kjetil Manheim
Nina Christiensen i Carat Interactive skriver I sitt innlegg at Carat Interactive ikke vil anbefale sine kunder å bruke sosiale medier, ennå. Det er for liten erfaring, så hvorfor ta sjansen om jeg leser henne rett. Samtidig ser hun spennende muligheter, og nevner noe om å gå i bresjen. Hvordan man skal gå i bresjen, når man ikke anbefaler kunder å gå inn i den sosiale sfæren skal ikke begi meg inn å tolke, men har lyst til å følge opp akkurat denne uttalelsen om ikke å anbefale. For den type holdninger jeg da leser ut av innlegget, er kanskje litt av årsaken til at norske virksomheter er så tilbakeholdne når det gjelder å bruke mediebudsjettene sine på sosiale medier spesielt, og Internett generelt. For det er faktisk slik at den totale mediebruken fremdeles er veldig konservativ i Norge, selv om Internettbaserte medier har en kraftig vekst. Og bruken av muligheter knyttet til ulike sosiale tjenester og medier er nær sagt forsvinnende liten. Det er kanskje markedets rådgivere og fagekspertise som er bremseklossen?
Det er alltid trygt og godt å være på den sikre siden – basere seg på tidligere generasjoners erfaringer og ikke avvike for mye fra hvordan man alltid har gjort ting. Hvorfor endre på noe som vi vet fungerer? Eller sagt på en annen måte, hvorfor bruke penger på noe nytt, når vi har det gamle som gjør som vi forventer? Dessuten skal man kanskje ikke underslå at frykten for å feile er større enn lysten på å forsøke noe nytt. Man får jo ikke sparken av å ha anbefalt en TV-reklame, selv om den feiler. Problemet er vel at om alle aktører i den norske bransjen eller de norske fagmiljøene skulle tenke slik, så blir det ikke mye fremskritt å spore.
Man må selvsagt alltid gjøre avveininger i forhold til en rekke faktorer når man skal vurdere markedstiltak, men å ekskludere noe fordi det mangler et bredt erfaringsgrunnlag kan vise seg å være dårlig rådgivning. Vi gjør etter min mening en særdeles dårlig jobb, dersom det er slik at vi ikke setter oss grundig inn i nye adferdsmønstre, nye kanaler og bruk av medier. Å satse på at andre gjør det for oss, er etter min mening en svært konservativ og defensiv faglig posisjon å ta. Ikke minst gir det kundene våre en ulempe i markedet, ved at de kan si fra seg muligheter og tape terreng for konkurrenter – uten en gang å vite at de har gjort det.
Mange som kommenterer og diskuterer internett og sosiale medier som kommunikasjons- og markedsføringskanal har rett og slett satt seg lite inn i erfaringene som ligger der. Mens man her i Norge diskuterte om Facebook i det hele tatt var verdt å se på, holdt amerikanske selskaper som Rock You allerede foredrag om sine positive erfaringer med å bruke Facebook-kanalen i markedsføringsøyemed. At man i dag i det hele tatt stiller spørsmålstegn ved en kanal som nærmer seg to millioner medlemmer blant nordmenn, er jo fantastisk. I stedet for å diskutere hvorfor, burde man diskutere hvordan. Og heller bidra til å bygge erfaringsbasen i Norge, enn å sitte å vente på at all usikkerhet skal forsvinne gjennom utenlandsk prøving og feiling. Heldigvis forsøker mange nettopp det – kanskje også Carat, tross alt.
Om den sosiale applikasjonen heter Twitter, Facebook, YouTube eller mySpace, spiller egentlig ingen rolle. Det er kjennetegnene ved dem som bør interessere oss, og målgruppenes adferd i og omkring dem. Vi bør se etter muligheter til å utnytte dem på samme måte som vi vurderer TV, banner, boards eller radio. Det at sosiale medier i seg selv er litt ukjent terreng i forhold til TV og boards, gir oss ingen grunn til å la være å utvikle konsepter og ideer som inkluderer dem. For er det en ting vi vet, så er det at de er populære og har store brukermasser som burde interessere en markedsfører. Og det mangler slettes ikke på erfaringer. Det finnes mange av dem, både gode og dårlige, og de er publisert og diskutert over hele kloden.
Som bransje og rådgivere burde vi etterstrebe å være blant de fremste, og vi burde i vår dialog med våre kunder eksponere dem for alle muligheter som ligger foran dem med ideer og forslag på hvordan de kan utnytte dem. Dersom vi kun lager reklame og kommunikasjonskonsepter som er tilpasset tradisjonelle og ”sikre” formater, blir vi stående på stedet hvil. Og sammen med oss på rasteplassen, blir kundene våre også stående, kanskje uten en gang å vite det. Og mens katten er borte, danser konkurrerende mus på bordet.
Kjetil Manheim er administrerende direktør i MediaFront.