Publisert: 28.10.2009 - 12:09
Oppdatert: 28.10.2009 - 12:09
- Sosiale medierådgivere
- Beveger man seg innenfor sosiale medier, krever det en helt annen flyt i prosjektet, skriver Daniel Neegaard i dette innlegget.
Av:
Daniel Neegaard
Hadde jeg fått en ny venn på Facebook hver gang det ble skrevet en kronikk om sosiale mediers betydning for norske virksomheter, ville jeg hatt en imponerende vennegjeng, skriver Daniel Neegaard. '
Greit nok så har inntoget av sosiale medier redefinert betydningen av ordet venn. Det er bare det at begrepet i seg selv oppnår kilometervis med spalteplass, uke etter uke, uten at det blir vist til annet en målinger og undersøkelser. Når så mange rådgivere kun evner å formidle viktigheten av å ha en strategi, uten noen forankring i selververvede erfaringer, kan man risikere å tale til døve ører. Det blir rett og slett for mye prating. Og pratingen inneholder selvfølgeligheter som: «Manglende strategi for sosiale medier kan være fatal for virksomheter».
Hvis du bruker redningsvest når båten synker, øker du sannsynligheten for å unngå drukning. Denne oppfordringen gjentas hver sommer. Gjentakelser må til for å sørge for at vi ter oss som folk. På sjøen, bak rattet og andre steder. Min tretthet hva antall debattinnlegg om sosiale medier gjelder, handler ikke om at det meste er blitt sagt veldig mange ganger før. Min irritasjon skyldes at det kan virke som om iveren etter å ha noe å melde overskygger selve debatten. Og debatten lider av at den handler om alt annet enn bruken av sosiale medier. Den handler om frykt. Frykt for hva som kan skje om jeg ikke har en redningsvest. Frykten for at nettopp min bedrift kan ramle sammen før lunch om jeg ikke har en strategi for sosiale medier.
Det er selvfølgelig greit å tjene penger på nye trender. Jeg ville aldri funnet på å si noe annet, for jeg gjør det jo selv. Men jeg misliker selgerne i forsikringsselskapet som tjener penger på usikkerheten de selv skaper. For likheten til forsikringsselgeren kan synes treffende. Proposjonalt med hver trend som dukker opp, finner man rådgiverne. Disse vismennene og forståsegpåerne som kapitaliserer på frykten for det ukjente. Kostnadene av å stå utenfor er større enn å satse. Er det noen som husker Y2K? Hvilken fantastisk frykt! Hva ville møte oss på andre siden av nyttårsfesten, talene og rakettene? Et stort svart hull?
Jeg vil med dette ufordre medierådgivere som har web som levebrød, til å dokumentere sine selververvede erfaringer eller på annet vis bygge opp under påstandene sine ut i fra noe annet enn bare eksterne undersøkelser, oppsummert i selvfølgeligheter. Gode cases takk.
Men, for å unngå å bli en pratmaker uten selv å ha noe og melde, vil jeg gjerne dele noen erfaringer omkring sosiale medier i reklamesammenheng (dette gjelder ikke generell tilstedeværelse eller CRM): Tradisjonelle webkampanjer inneholder bannerannonser i ymse formater og en landingsside. Dette blir levert til deadline og da er jobben gjort. Etter dette kan byrået gå på bar eller hjem til familien, for så å våkne neste dag til en splitter ny kampanje og nye oppgaver.
Når man beveger seg innenfor sosiale medier, krever det en helt annen flyt i prosjektet. For det første kan man, hvis man planlegger godt nok, se en mer kostnadseffektiv produksjon. Enkelte elementer krever nemlig ikke designerens eller programmererens "fingerspitzgefühl". Her kreves gode tekstforfattere og meningsbærere som kan poste sine budskap (mange kunder jeg jobber med klarer dette utmerket godt selv).
Deretter er begrepet deadline gjerne erstattet med softlaunch. Og det er her kampanjen skiller seg fra den tradisjonelle tankegangen. Det er etter selve lanseringen at jobben starter. Det er da man trenger et kreativt overskudd. Det er da man skal te seg, med folkeskikk og sunn fornuft.
Men hva gjør sosiale medier unikt? Absolutt alt! Så, går du konkurs om du ikke har en strategi for denslags? Neppe. Med mindre du selger pelsen fra søte dyr, og bruker fotografier av sultne barn for å markedsføre deg. Da kommer veldig mange til å blogge, twitre og melde seg inn i ulike grupper for å pushe myndighetene på deg.
Sosiale medier vil fortsatt være et ofte omtalt begrep i lang tid fremover. Helt til vi har det med oss i planleggingen som en selvfølgelighet. En naturlig del av det interaktive vokabularet, like naturlig som clickTAG, netboard og kampanjeside. Derfor vil vi alle i denne overgangsperioden forsøke å eie kjørereglene. Mitt råd vil uansett være: sørg for å ha et kreativt overskudd når toget er i gang. Legg dette inn i planleggingen. Det er etter man er online det gjelder å kapitalisere. Og, kjære sosiale medierådgiver: ikke rådgi dine kunder om selvfølgeligheter de selv kunne gjettet seg frem til, ved å pakketere det i frykt.
Daniel Neegaard er kreativ leder i Plastikk Media.