Debatten som har oppstått rundt byråkonkurranser den siste tiden kan være dyttet vi trengte for å ta en større samtale om etiske retningslinjer og beste praksis mellom annonsører og byråer når det gjelder pitch-prosesser.

Pitching er en integrert del av annonsørmarkedet og kan være en effektiv måte for annonsører å evaluere og velge riktige byråpartnere. Like fullt er det essensielt at prosessene gjennomføres med respekt for både annonsører og byråers tid, ressurser og ekspertise. Samt, at man først stiller seg spørsmålet om en pitch er eneste, eller beste, måte å finne ny byråpartner på?

Det er forståelig at annonsører bruker grundige pitchprosesser for å finne de beste byråene for å oppfylle sine mål og ambisjoner. Samtidig må vi anerkjenne at pitching kan være tidkrevende og kostbart for byråene som deltar. Det krever betydelige ressurser, inkludert menneskelig kapasitet og økonomiske investeringer. Når flere deltar, men kun ett byrå ender opp som vinner, betyr det at tapende byråer har jobbet gratis uten å verdiøke noe, utover eventuell egen læring.

Som annonsører mener jeg vi må spørre oss selv om vi legger for mye press på byråene når det inviteres til pitch? Kan vi avgrense mengden arbeid som legges ned ved å scope pitchene bedre? Invitere færre, men jobbe mer med prekvalifisering og større forutsigbarhet for alle parter? Kan vi gjøre mer «due dilligence» selv, ved å hente referanser, følge med i markedet, lese tidligere cases, ha spissere spørsmål og diskusjoner som gir innsikten vi trenger for å ta gode valg, eller kjøre betalt test på en konkret oppgave?

Ved byråkjøp i DNB har vi store krav til partnerne våre, strenge innkjøpsrutiner og krevende forhandlinger. Men vi prøver å balansere innsatsen, ved at vi selv følger godt med på bransjen og hvordan ulike aktører utvikler seg og presterer. Vi er alltid innstilt på å forbedre oss og er genuint interessert i feedback underveis.

Mange byråer opplever nå at markedsavdelingene kutter i budsjettene, og byråøkonomien strammes inn. I et sånt bilde er tre-fire tapte pitcher på rad, altfor kostbart. For både byråer og annonsører.

Etter årevis med sidebytter mellom kunde- og byråside, vekselsvis tap og seier i pitcher, samt en rekke innkjøp av byråtjenester, så er min personlige erfaring at regnestykket ikke går opp. Dagens pitchpraksis er for dyr for byråene. Om man ikke blir motivert til endring av det alene, så er det greit å minne om at den regningen til syvende og sist også deles av byråenes betalende kunder.

Camilla Kielland skrev i sitt innlegg i Kampanje at «praten går i bransjen». Det er forståelig. Jeg håper flere annonsører blir med i den samtalen. Og at bransjeforeningene snakker mest, og da om å finne bærekraftige løsninger for byråprosesser, for alle parter. Jeg tror vi kan bli bedre.

Så, kjære bransjeorganisasjoner – vil dere invitere annonsører og byråer til å samles for å utforske bedre og mer kostnadseffektive løsninger for byråprosessene? Vi er klare til å bidra og håper på felles innsats!