NRK vant over narkoman

Av: Cecilie Haavik

NRK hadde vist opptak av mannen og stedatteren på fem år på vei inn i politiets lokaler på Sentralbanestasjonen i Oslo. Mannen var pågrepet for kjøp av heroin.

Politiet hadde gitt NRK tilgang til overvåkningsfilmen for å vise hvor alvorlig forholdene på «Plata» var blitt. Opptaket ble sendt i forbindelse med Redaksjon En. Det var en forutsetningen fra Politiets side at filmen skulle bli tilstrekkelig sladdet. Den pågrepne og stedatteren ble filmet bakfra, men i et glimt så man også fem-åringen i profil slik at hun kunne gjenkjennes.

Mannen reiste privat straffesak mot politimester Gjengedal og Oslo politikammer, som ble dømt i Oslo tingrett etter personopplysningsloven til bot på henholdsvis kr 10.000 og kr 100.000. I tillegg måtte de betale oppreisning på henholdsvis 50.000 kroner og 100.000 kroner i til mannen. Dommen ble ikke anket.

Mannen og fem-åringen (ved vergen) gikk også til søksmål mot NRK, tidligere kringkastingssjef John G. Bernander og redaktør Kenneth Simensen. Det ble inngått forlik med fem-åringen og hun fikk 150.000 kroner.

Privatlivets fred
Stefaren tapte både i tingretten og i lagmannsretten. Likevel ble saken anket til Høyesterett. For Høyesterett påberopte mannen seg straffeloven § 390 som fastsetter at «med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som krenker privatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold», samt Menneskerettskonvensjonen artikkel 8 nr 2 om at det ikke kan gjøres inngrep i privatlivets fred med mindre det er «nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter».

Høyesterett vurderte først om det NRK formidlet angikk «privatlivets fred». Filmsekvensen knyttet seg til pågripelsen av mannen for et straffbart forhold, noe som i utgangspunktet er en offentlig handling. Høyesterett la likevel avgjørende vekt på at det sentrale som ble formidlet av NRK, var at mannen hadde stedatteren med ved kjøp av stoff. Det var den fortrolige relasjonen mellom de to som i størst grad ble vektlagt, ikke det at man ble pågrepet. Dette gjorde at retten falt ned på at det dreide seg om privatlivet.

Neste vurderingstema var om privatlivet ble krenket. Det måtte da gjøres en totalvurdering av formidlingen i lys av kontekst og situasjon, der hensynet til personvern ble avveid mot ytringsfriheten. Sentralt ved vurderingen var om identifiseringen var unødvendig, fordi det ikke hadde betydning for det som ble søkt formidlet.

Truende alminneliggjøring
Høyesterett fastslo at det overordnede siktemål ved programmet vanskelig kunne formidles på en likeverdig måte uten å inkludere sekvensen med mannen og stedatteren i innslaget. Sekvensen var egnet til å illustrere poenget, nemlig den truende alminneliggjøring av narkotikaomsetning og bruk. Retten vektla også at det bare skjedde en beskjeden grad av identifisering, og at innslaget ikke gjorde mannen til «en offentlig person». Innslaget fikk negative konsekvenser for mannen, men retten viste til at vesentlig deler av disse kom som følge av selve pågripelsen noe mannen selv var skyld i.

Høyesterett konkluderte derfor med på at privatlivets fred ikke var krenket. NRK, kringkastingssjefen og Kennet Simensen ble frifunnet.

Romslige vurderinger
Interessant for norsk media er også at Høyesterett avslutningsvis fant grunn til å understreke, selv om dette ikke var nødvendig for å begrunne resultatet i saken, at «media ved omtale av spørsmål av sentral samfunnsmessig betydning, bør gis en romslighet i sine vurderinger slik at mindre feilskjær ikke anses utslagsgivende». Dette er en uttalelse fra Høyesterett som trolig vil bli sitert i mange fremtidige saker.

Cecilie Haavik er partner i advokatfirmaet Grette DA og spesialisert innen medie- og markedsjus. Hun skriver om aktuelle temaer i spalten Markedsrett. Du kan også sende Kampanje spørsmål som du vil at Cecilie Haavik skal belyse i vår spalte Markedsrett.