Fotografier på nettet

Av: Cecilie Haavik

Mange tror at det er full frihet til å kopiere andres sider, innlegg og bilder på internett. Flere nettbutikker har opplevd å gjenfinne egne fotografier på konkurrentenes internettsider til markedsføring av samme type produkter. Også utenlandske nettsteder opplever at små norske nettbutikker benytter deres profesjonelle produktavbildninger og legger disse ut på de norske sidene for å promotere billige kopier av originale produkter.

Det er imidlertid ikke tillatt å bruke andres fotografier i egen virksomhet uten tillatelse fra fotografen eller den han har overdratt sine rettigheter til. Dette gjelder også på internett. At det legges ut fotografier på internett kan ikke tolkes som et implisitt samtykke til at andre kan bruke bildet i kommersiell sammenheng.

Fotografier er vernet gjennom åndsverksloven og tilsvarende internasjonal lovgivning. I Norge er den viktigste bestemmelsen om dette nedfelt i åndsverksloven § 43 a første ledd, som lyder:

«Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende».

Uttrykket «fotografisk bilde» omfatter også bilder fremstilt på måter som ligner alminnelige fotografering, for eksempel stillfoto fra video eller komposisjoner laget via kopieringsmaskiner.

Det er den som betjener kamera som blir rettighetshaver etter loven. Fotoassistenter som ordner med lyssetting og lignende får normalt ingen rettigheter til fotografiene. Det kan imidlertid tenkes situasjoner hvor flere har bidratt aktivt på en slik måte at de sammen blir rettighetshavere. Fotografen kan overdra sine rettigheter til andre, for eksempel arbeidsgiver eller billedbyråer.

Også bilder tatt av automatiske fotobokser langs veien kan være beskyttet av åndsverksloven. Her blir det ikke en person, men det statlige selskapet som eier fotoboksene som blir rettighetshaver til bildene. Skulle man være så uheldig å få tilsendt et slikt bilde i posten, står man altså ikke helt fritt til å publisere bildet.

I og med at det er fotografen som har enerett til å «fremstille eksemplarer» av bildet, kan ikke andre lage kopier og bruke disse i næringsvirksomhet. Uttrykket «fremstille» dekker imidlertid noe mer. Man kan heller ikke bruke nærmest identiske tegninger av fotografier eller andre nesten identiske etterlikninger.

Et fotografi som oppfyller åndsverkslovens krav til verkshøyde kan i tillegg ha vern som alminnelige åndsverk, med bl.a lengre vernetid.

Hvorvidt et bilde regnes som fotografisk verk og har alminnelig vern etter åndsverkloven eller kun som fotografi og har vern etter fotografibestemmelsen, avgjøres ut i fra om innsatsen som ligger bak bildet anses som skapende. Fotografier tatt av profesjonelle fotografer og kunstnere vil som regel være av skapende karakter, mens en dårlig hobbyfotograf ofte ikke har bidratt med noe mer enn å trykke på knappen. I og med at selv den dårligste hobbyfotograf får minimum 50 års vernetid på sine bilder, er allikevel denne problemstillingen av mer akademisk interesse.