Bør Valla heve sykepenger

Av: Cecilie Haavik

I 2004 ble det innført skjerpede regler for utbetaling av sykepenger. Hovedtanken bak reformen var å aktivisere arbeidstakerne som var borte på grunn av sykdom. Tanken var at man blir raskere frisk på jobben enn hjemme. Statistikken viser at 2/3 deler av de som er fraværende utover åtte uker, aldri kommer tilbake til på jobb.

Ved sykefraværets start, kan man dersom man har vært ansatt hos arbeidsgiver i minst to måneder, benytte egenmelding. Egenmeldingen skal komme til arbeidsgivers kunnskap så snart som mulig og senest innen kontortid den første sykefraværsdagen, dersom arbeidstakeren skal ha rett til sykepenger fra første dag.

Selv om arbeidstakeren dokumenterer sitt sykefravær med legeerklæring, skal sykepenger ikke utbetales før dokumentasjonen foreligger, så fremt dette har vært mulig. Sykepengerettighetene faller bort, dersom arbeidstaker venter over 14 dager med å sende legeerklæring, regnet fra det tidspunkt arbeidsgiver tidligst kunne kreve legeerklæring. Legeerklæringen er for øvrig omdøpt til Medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved sykdom. Navneendringen er ment å ha en signaleffekt.

Det viktigste ved lovendringen i 2004 er at arbeidstaker skal aktiviseres for å få sykepenger, og da gjennom arbeidsrelaterte aktivitet. Eksempler på arbeidsrelatert aktivitet er gradert sykemelding – altså at arbeidstaker møter på jobb til tross for at han er sykemeldt f.eks. en dag i uken eller et par timer hver dag. Et annet arbeidsrelatert tiltak er aktiv sykemelding, dvs. når en arbeidstaker ikke kan utføre sine normale arbeidsoppgaver, men er frisk nok til å utføre andre arbeidsoppgaver i bedriften.

Ved kortvarig sykmelding vurderes arbeidsuførheten i forhold til det yrket man har. Ved langvarig sykmelding vurderes det også om man er arbeidsufør i forhold til andre yrker.

For å klarlegge mulighetene for at arbeidstaker utfører andre arbeidsoppgaver, bør arbeidsgivere allerede ved starten av et sykefravær kartlegge om arbeidstakeren har en restarbeidsevne, og hvordan denne kan brukes. Dersom arbeidstaker i disse tilfellene ikke ønsker å bli aktivisert, skal han miste retten til sykepenger. Arbeidsgiver har således rett til å sette en arbeidstaker til andre oppgaver enn de som arbeidstakeren tidligere utførte, hvis de nye arbeidsoppgavene er forenlig med sykdommen.

For så tidlig som mulig å kartlegge om arbeidstaker kan følge hovedreglen om at syke arbeidstakere skal aktiviseres, skal arbeidsgiver sammen med arbeidstaker utarbeide en oppfølgningsplan hvor det beskrives når og hva arbeidstakeren kan utføre av arbeid til tross for at han er syk. Dette skal gjøres senest innen seks uker.

Arbeidsgivere oppfordres til å være den aktive parten i å utarbeide en oppfølgningsplan. Begrunnelsen for dette er todelt, dels for å ivareta arbeidsmiljølovens krav vedrørende tilrettelegging av arbeidet til syke arbeidstakere for derigjennom oppnå at arbeidstakere kommer raskere tilbake, og dels for å ivareta pliktene etter folketrygdloven og unngå tvangsmulkt i ytterste konsekvens.

Den sykemeldte arbeidstakeren har også en plikt til å medvirke til å få avklart funksjonsevnen, både i forhold til legen men også i forhold til arbeidsgiver i form av utfylling av oppfølgningsplanen og oppfyllelse av den. Samarbeider han ikke om oppfølgningsplanen kan det medføre at sykepengene stanses.

Hvis arbeidstaker ikke er i arbeidsrelatert aktivitet innen åtte uker, kreves en utvidet legeerklæring som dokumenterer at det er tungtveiende medisinske grunner som hindrer slik aktivitet. Arbeidstaker kan fortsatt være sykemeldt utover 8 uker uten å være i arbeidsrelatert aktivitet, men det skal være unntaket.

Etter 8 ukers sykefravær uten at den sykemeldte har vært i arbeidsrelatert aktivitet skal legen utarbeide en ”Utvidet legeerklæring” som påviser at det er medisinske årsaker til at arbeidsrelatert aktivitet ikke kan gjennomføres. Det skal der også vurderes yrkesrettet aktivitet i hele bedriften den sykemeldte er ansatt og utenfor bedriften. Hvis vilkåret om at medisinske årsaker er til hinder for at man prøver seg med arbeidsrelatert aktivitet ikke er oppfylt, skal sykepengene stanses. Dette fører utvilsomt til at arbeidstakere med plager som ikke lar seg medisinsk dokumentere, i større grad enn tidligere vil bli nektet sykepenger ved langtidsfravær. Denne innskjerpingen viser også at målsettingen om å bli frisk på jobben, er satt ut i live. I tilfeller hvor sykdommen blir best behandlet ved ro og hvile, er det fortsatt mulig å motta sykepenger i lenger periode enn 8 uker, men jo lenger sykefraværet brer seg ut i tid, jo strengere skal dette dokumenteres.

Lengden av det maksimale sykefraværet er ett år (inkludert arbeidsgiverperioden) i løpet av de tre siste årene. Der den sykemeldte arbeidstakeren har vært i arbeid i 26 uker, vil en ny maksimal periode på ett år begynne å løpe.

Det er viktig at arbeidsgivere følger ovennevnte og har et apparat i bedriften som gjennomfører rutiner ved fravær på grunn av sykdom. Arbeidsgivere må være den aktive parten for å få arbeidsrelatert aktivitet gjennomført. Rutinene i forhold til oppfølgning av sykemeldte skal også inngå i arbeidsgivers HMS dokumentasjon.'

Cecilie Haavik er partner i Advokatfirma Grette DA og spesialisert innen medie- og markedsjus.