Skibbrudne i retten

Av: Cecilie Haavik

Oslo byfogdembete behandlet nylig et krav om stansing av Lars Sigurd Sunnanås bok «Skibbrudd». Boken kom i salg 13. august, og omhandler det turbulente forholdet i Redningsselskapet under Monica Kristensen Solås ledelse og Redningsselskapets hemmeligholdte granskningsrapport.

Den ene av de to som ønsket boken stanset, var distriktsleder i Hordaland. Han var en av de Monica Kristensen Solås ønsket fjernet. Han kunne akseptere at konflikten mellom dem ble omtalt i boken, men ikke omtale av en straffesak fra 1980 hvor mannen var involvert. Mannen som da var politibetjent hadde kjørt et kvinnelig vitne hjem fra Bergen politikammer. I bilen skal han ha fått seksuelle tjenester av kvinnen. Hun var i følge boken «en av byens løse fugler». Da dette ble kjent, reise påtalemyndigheten straffesak. Mannen ble domfelt i byretten, men frikjent i lagmannsretten.

Mannen mente at dette ikke var relevant i boken om Redningsselskapet. Det var derfor ærekrenkende og egnet til å skade mannens omdømme. Det krenket også privatlivets fred. I avveiningen mellom ytringsfriheten og vernet av den enkeltes integritet, er spørsmålet om det foreligger «aktverdig formål» for å fremsette ytringen. Saken som ble gjengitt hadde overhode intet med Redningsselskapet å gjøre og forholdet var i tillegg 28 år gammelt. Ytringen fremsto som ren sjikane.

Den andre som ønsket boken stanset var leder av Sjøredningskorpsene i Redningsselskapet. Han hadde ingen sentral rolle i turbulensen, men var blitt innkalt til avhør i Granskingskommisjonen pga mistanke om økonomiske misligheter. Dette ble han frikjent for. I boken sto det at mannen hadde fått psykiske problemer etter at han ble avhørt av kommisjonen.

Mannen mente at å omtale en person med fullt navn og beskrive at han var syk var gjengivelse av sensitive personopplysning og krenket privatlivets fred. Forfatteren hadde skrevet i en latterliggjørende tone at det sto dårlig til med ham, men at det ikke var særlig alvorlig. Mannen mente at alvoret i krenkelsen ble styrket av at opplysningene ikke var sanne. Han hadde fått alvorlige psykiske problemer, hvilket gikk mye lengre enn det forfatteren beskrev. Mannen så ikke noe «aktverdig formål» ved omtalen av sykdommen. Krenkelsen ble styrket av at han ikke hadde hatt noen rolle i den turbulente tiden Redningsselskapet. Omtalen var således etter mannens oppfatning ikke vernet av ytringsfriheten.

Utgiveren, Spartacus Forlag AS anførte at boken i kvalifisert grad var av allmenn interesse, og da står ytringsfriheten særlig sterkt.

Forlaget mente at mannen fra Hordaland hadde heftet seg ved en bagatell av en gammel historie. Historien fra 1980 var tatt med fordi forfatteren mente at den sa noe vesentlig om mannens manglende dømmekraft. Slik manglende dømmekraft hadde han også vist i Redningsselskapet og dette var en rød tråd gjennom fortellingen. Historien som ble omtalt var sann, og det var kun tale om en videreformidling av det som hadde skjedde.

I forhold til den andre mannen mente forlaget at å bagatellisere mannes psykiske problemer, var en fordel så lenge han selv ikke ønsket omtale av sykdommen. Omtalen var heller ikke inkriminerende, idet svært mange kan få søvn- og nerveproblemer i forbindelse med avhør fra en granskingskommisjon. Selv om mannen var en uskyldig biperson, ble han brukt «som snubletråd» av andre personer i Redningsselskapet i det interne spillet for å stanset Granskingskommisjonen.

Retten kom til at det ikke var nødvendig å ta stilling til om saksøkerne var krenket, og hadde et krav mot forlaget. Det forelå nemlig ikke såkalt sikringsgrunn, som er et vilkår for å få medhold i stansning. Boken var allerede utgitt og distribuert til bokhandlene. En ikke uvesentlig del av dette var igjen solgt til publikum. Boken var også distribuert til pressen. Bokens innhold var derfor allment kjent. Stansning av boken kunne derfor ikke avverge den skade det medførte at bokens opplysninger ble kjent. Den ytterligere skade som kunne skje ved at boken blir solgt til flere ville være svært marginal. Vilkåret i tvisteloven om at stansningen må «avverge vesentlig skade eller ulempe» var derfor ikke oppfylt.

Retten understreket at de to saksøkerne fremdeles har mulighet til å gå til søksmål og kreve utsagnene mortifisert og kreve erstatning, slik som vanlig i injuriesaker. Retten uttalte at den var klar over at en slik etterfølgende oppreisning og erstatning i mange tilfeller ikke er fullgodt. Det ville ha vært bedre, dersom utsagnene var blitt stanset før de ble offentliggjort. I dette tilfelle var imidlertid boken distribuert, og innholdet er offentlig kjent. Følgelig vil en midlertidig forføyning ikke ha annen betydning enn den helt marginale for de eksemplarer som ennå ikke var distribuert.

Cecilie Haavik er partner i advokatfirmaet DLA Piper og spesialisert innen Intellectual Property, medie- og markedsjus. Hun skriver om aktuelle temaer i spalten Markedsrett. Du kan også sende Kampanje spørsmål som du vil at Cecilie Haavik skal belyse i vår spalte Markedsrett.