Finn H. Andreassen og Arne Hole har lang fartstid bak seg i henholdsvis NRK, TV2 og Aftenposten. Nå gir de ut bok om det de ikke fortalte når de var ute på jobb. Boka «Det reporteren ikke fortalte» tar for seg nettopp det som ikke kom med i reportasjen, men som skjedde i kulissene.

Boken er tettpakket med kjappe replikker, flaue scener og «behind the scenes» fra to lange og innholdsrike journalist-karrierer.  

- Jeg er glad i kjappe replikker, forteller en lattermild Hole til Kampanje.

Han er kjent som mangeåring sportsjournalist i Aftenposten, og for sin faste spalte «Hole in One».

En av Holes favoritter omhandler den tidligere fotballspilleren og treneren, Ivar Hoff.

- I 1979 fikk Hoff sparken som trener i brann. Laget lå nest sist i serien og klarte bare 2-2 mot Mjøndalen. Da var det slutt på tålmodigheten i Bergen. Ivar ble kalt inn til formannen. - Du er en ryddig kar, Ivar. Ikke er du alkoholiker, og ikke har du voldtatt kona mi. Du har derimot ikke oppnådd resultater, så våre veier må skilles nå. Ivar svarte kjapt: Jeg vet selv at jeg er ryddig. Jeg har et edruelig forhold til alkohol. Og når det gjelder din kone... henne har jeg sett. Så det blir ikke aktuelt.

Den tidligere fotballtreneren har siden innrømmet at kommentaren var ufin.

- Det var stygt sagt av meg, men adrenalinet strømmet. Tiden i Bergen var tøff, og jeg var bare 31 år, ikke gamle gutten. Jeg husker at de hadde en underskriftskampanje for å slippe meg ut i fallskjerm over Brann Stadion. Da var det en kar som tilbød seg å betale 5000 for å slippe meg ut uten fallskjerm. Jeg fikk drapstrusler, og folk truet med å skyte meg fra Ulriken. Det var personer som gjorde sitt fornødne på biltaket mitt, la kondomer og toalettpapir i postkassa mi. Nei, tiden i Bergen var tøff, sa Ivar Hoff om hendelsen i et portrettintervju hos Nettavisen i 2011. 

- Vi bommet på en historie
«Det reporteren ikke fortalte» inneholder over 250 slike historier, fra tv, sportspressen og politikken. Kjendiser, politikere og idrettsutøvere er godt representert i de mange pinlige episodene. 

Men det er ikke bare skrøner-historier de kommer med. Andreassen og Hole har nemlig gått journalistisk til verks for å lage boken.

- Vi har jo reist rundt og snakket med folk. Og vi har forståvidt fått bekreftet de fleste historiene fra flere hold, og alle har fått mulighet til gjennomlesning. Vi bommet derimot på en fortelling. Da fikk vi plutselig en telefon, hvor vi ble truet med søksmål om historien kom med i boken. Boken lå da klar i produksjon, og vi måtte nappe ut en side. Det var ikke billig, forteller Hole til Kampanje. 

- Hvem kommer til å kjøpe boken?

- Vi håper den er den perfekte julegaven til den idrettsinteresserte over 50 år. Det er jo mye av de «gamle gutta» som omtales. Den bør også fenge pressefolk i alle aldere. De yngre vil nok heve øyenbrynene noen ganger over elleville hendelser, svarer Hole. 

Og boken den har et formål; å få deg i godt humør. 

Les flere av Arne Holes favoritter her:

- Litt vin - og formen ble så fin
«Per Haugsrud var Norges beste golfspiller på 1990-tallet. Men han var også en gutt som hadde sans for det gode liv utenfor golfbanen. Under en Europatour-turnering i Firenze hadde Per Haugsrud fått en av verdens beste caddier på bagen. Han jobbet vanligvis for den italienske storspilleren Constantiono Rocca, men denne uken skulle han gå for Haugsrud. Han mente Haugsrud var et større talent!

Svenske Anders Forsbrand utroper Haugsrud som favoritt fordi banen passer utmerket til sarpingens høye, myke lobber. Her var det ikke snakk om å greie cutten. Nei, en topp fem-plassering er mer aktuelt.

Haugsrud spiller sånn passe, men han er tross alt bedre enn været. Det bøtter ned, og spillet blir avbrutt. Caddien og Haugsrud er enige om en ting: Her blir det ikke noe mer spill før dagen etter. Duoen inntar derfor restauranten og begynner å smake på de utsøkte vinene fra distriktet. Det ble ikke bare glass, men også karafler. Så skjer det umulige. Banen, som lå under vann, har tørket opp igjen og spillet skal settes i gang. Og det stemte faktisk: banen var spillbar. Det var ikke Per Haugsrud.»

- Prøverørsbarnet
«Per Ståle Lønning hadde blitt bedt om å lede et underholdningsshow om bord på Kiel-ferga, og kunne selvsagt ta med seg kona på turen som gratis gjest. Men Per Ståle valgte å ta med naboen, en IT-ingeniør, som han pleide en del omgang med. Per Ståles mange muntre krumspring gjorde også at naboen var en trofast tilhenger av den nynorsktalende kjendisen. De fungerte godt sammen på sine felles utflukter.

Kiel-ferga hadde knapt passert Drøbak før de to hadde slukket tørsten med noen gratis øl, og da showet om bord startet ved 22-tiden, var naboen ganske så smal i øynene, der han satt bakerst i salen for å følge med i hva som foregikk på scenen. 

Per Ståle showet på sedvanlig vis, presenterte den ene artisten etter den andre, og krydret introduksjonene med gamle vitser og muntre innfall. Han merket at naboen bak i salen slet med å holde seg våken, så dermed gjorde han et overraskende trekk som ga teknikerne en utfordring. Dette var på begynnelsen av 90-tallet, og i den hjemlige debatten pågikk det en ganske så heftig diskusjon om prøverørsbefruktning og de etiske sidene ved saken. 

Per Ståle tok utgangspunkt i mediedebatten og ville gjerne gi de reisende om bord en sensasjonell opplevelse. Det hadde seg nemlig slik, påsto han, at dette med prøverørsbefruktning ikke var noe nytt. Dette hadde faktisk tyskerne drevet og eksperimentert med i Norge under krigen. Inntil nå, hadde det vært en hemmelighet at tyskerne lykkes med sine eksperimenter. Om bord på denne båten - nede i salen - satt nemlig Nordens første prøverørsbarn. Og i kveld var han villig til å stå frem for offentligheten og fortelle sin historie, påsto programlederen. Så ble lyskasteren rettet mot den halvt sovende og intetanende naboen bakerst i salen, mens Per Ståle vandret ned til bordet med mikrofonen i hånden for å gjøre intervju.

Naboen var naturligvis ikke spesielt inneforstått med hva som foregikk, men Per Ståle fikk ham til å bekrefte at han var Nordens første prøverørsbarn. Og publikum klappet entusiastisk. De hadde fått oppleve noe helt spesielt. 

Sannhetsgehalten i historien var heller tvilsom, og det skulle neppe mye faktasjekk til for å konkludere med at den ikke ville fått medieomtale. Mer interessant er det at naboen og Per Ståle har holdt sammen som gode venner i mange år siden turen om bord på Kiel-ferga.»