Medietilsynet planlegger etter det Kampanje forstår kostnadskutt og nedbemanning. Bakteppet for endringene i Medietilsynet er en mediebransje som er fundamentalt endret  i løpet av få år. På 2000-tallet har de største sverdslagene for Medietilsynet dreid seg om Schibsteds fusjonering av regionavisene og senere A-pressens kjøp av Edda Media og striden rundt eierskapsloven. Det kan fort høres ut som Steinalderen. Nå er det helt andre utfordringer enn oppkjøp av papiraviser som venter tilsynet.

Direktør Mari Velsand i Medietilsynet kommenterer Kampanjes opplysninger om kutt slik:

- Det er riktig at Medietilsynet er i gang med en omstillingsprosess. Hele mediefeltet er i stor endring, og for at Medietilsynet skal være en relevant aktør framover, er det viktig at vi også tilpasser oss en ny medievirkelighet. Da må vi blant annet rigge oss slik at vi blir en viktigere kunnskapsleverandør, vi må dreie noe mer av innsatsen fra kontroll til veiledning og dialog både med bransje og publikum, og vi må sørge for økt synlighet og deltakelse i den offentlige debatten, sier Velsand til Kampanje.

- Drøfter med de tillitsvalgte
Velsand sier videre at «det er behov for å forbedre og digitalisere både interne prosesser, måten vi samhandler med bransjen på og informasjon og innsikt til publikum.»

- Skal vi få til dette på en god måte, kreves endringer både i kompetanse, arbeidsmåter og organisering. De siste månedene har vi jobbet med en omfattende strategi- og organisasjonsutvikling, og nå har vi startet arbeidet med å forberede implementering av en del endringer, sier Velsand.

Etter det kjenner til vil Medietilsynet kutte mellom åtte og ti årsverk. I dag er det 44 fast ansatte som er i aktivt arbeid hos Medietilsynet. Det betyr at rundt 20 prosent av staben blir nedbemannet. Velsand vil ikke bekrefte Kampanjes opplysninger.

- Hvordan vi skal gjøre dette, drøfter vi nå med de tillitsvalgte. Færre faste årsverk, slik at vi frigjør midler til andre behov enn lønnskostnader, er ett av de tiltakene vi diskuterer. Jeg ønsker ikke å kommentere hvilket omfang det kan være snakk om, siden vi er midt i en prosess og vi skal drøfte disse forholdene grundig med tillitsvalgte før noe besluttes. Jeg oppfatter at vi er enige om det framtidige målbildet for Medietilsynet, og så diskuterer vi hvordan dette best kan realiseres. Den nye strategien reflekterer også de forventningene Kulturdepartementet har uttrykt i forhold til vår virksomhet framover, sier hun.

- Lite økonomisk handlingsrom
I fjor høst ble Velsand ansatt som ny direktør for Medietilsynet, som har sine lokaler i Fredrikstad i Østfold. Kampanje skrev i oktober at Velsand og kollegene fram mot juletider skulle jobbe på spreng med å utforme en ny strategi for Medietilsynet.

 Les mer: Skal passe på Medie-Norge: - Vi skal være så brysomme som vi må være

Nå er altså en større omorganisering og nedbemanning på trappene. Velsand forteller at mesteparten av kostnadene er knyttet til faste årsverk. Det svekker handlingsrommet.

- Gjennom de kartleggingene og vurderingene som er gjort, har vi sett at det på noen områder er et effektiviseringspotensial. Videre er det slik at det aller meste av Medietilsynets driftsbudsjett er bundet opp i faste kostnader, i all hovedsak til faste årsverk. Dermed er det lite økonomisk handlingsrom. Samtidig står vi foran behov for betydelige investeringer på it-siden, vi må ha ny kompetanse på en noen områder, og en del nye aktiviteter og arbeidsformer vil kreve ressurser utover lønnsmidler. For å lykkes med omstillingsprosessen, er det derfor behov for å bruke deler av ressursene våre på en annen måte enn i dag, sier hun.

- Ser muligheter for effektivisering
- Vil omstillingen føre til at Medietilsynet må nedprioritere noen av sine arbeidsoppgaver?

 - De endringene vi snakker om, gjøres for at Medietilsynet skal kunne utføre sine oppgaver framover på en enda bedre måte enn i dag. Noen oppgaver som har tatt mye tid tidligere er blitt borte eller er redusert, blant annet har Konkurransetilsynet overtatt ansvaret for eierskapssaker, og prosjektet vi har hatt med informasjon rundt DAB-overgangen er i ferd med å avsluttes. I tillegg ser vi muligheter for effektivisering på en del områder, blant annet gjennom å løse noen oppgaver på andre måter enn i dag, og ved økt digitalisering, sier Velsand.