Forventer bedring
etter Valgerd

Av: Audun Giske | Knut Kristian Hauger

I ettermiddag setter Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterparti seg ved forhandlingsbordet på Soria Moria i Holmenkollåsen for å meisle ut norsk politikk for de neste fire årene. Der vil det blant annet bli klart i hvilken retning mediepolitikken skal gå de neste årene, og trolig også hvem som skal etterfølge Valgerd Svartstad Haugland som kulturminister.

Kampanje har snakket med fire medieledere om hvilke forventninger de har til den kommende regjeringen når det gjelder mediepolitikk og rammevilkår. De fire er radiosjef Kalle Lisberg i P4, konsernsjef Alf Hildrum i A-pressen, administrerende direktør Hein Espen Hattestad i MTG Norge og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Den Norske Fagpresses Forening.

Fornøyd med skifte
– Det er lov å håpe på forbedringer når Krf forsvinner ut av Kulturdepartementet. Krf er jo som kjent mer kjent for å kontrollere enn å stimulere, sier radiosjef Kalle Lisberg i P4, som kanskje er den medielederen som i størst grad har fått merke den sittende kulturministerens handlekraft.

Han vil ikke gi Valgerd Svarstad Haugland noen karakter for hennes innsats på medieområdet, men legger ikke skjul på at han ser fram til at hun blir avløst.

– Det er unødvendig å stille noen i P4 dette spørsmålet, og min dannelse forbyr meg å bruke karakteristikker. Men jeg er overbevist om at Valgerds manglende popularitet blant folk flest også skyldes at hun tok fra P4 retten til å sende i sitt gamle nett, og måten hun forsøkte å forhindre P4s suksess på. På emosjonelt grunnlag falt hun for et politisk korrekt mantra: En ny rikskanal basert på landets regionale avismiljøer, med lange nyhetssendinger og stemmer fra hele landet. Hadde hun lyttet til de uavhengige rådgiverne som departementet engasjerte, ville hun fått vite at Kanal 24 aldri ville ha økonomisk evne til å gjennomføre sine løfter, sier Lisberg.

Fornøyd med Valgerd
A-pressens Alf Hildrum tror ikke en ny regjering vil gjøre store endringer i mediepolitikken, men for Hildrum er det viktig at den differensierte arbeidsgiveravgiften blir gjeninnført. Hildrum har tidligere anslått at økt arbeidsgiveravgift og porto år vil utgjøre rundt 20 millioner kroner i ekstrautgifter for A-pressen.

– Jeg tror rammebetingelsene i hovedsak blir som nå, men venter at en ny regjering mer aktivt vil arbeide for å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift. Det vil ha stor betydning for muligheten til fortsatt å lage gode aviser, spesielt i Nord-Norge, sier Hildrum.

Han er også en av dem som er mest fornøyd med Svarstad Hauglands prestasjoner som medieminister.

– Jeg synes hun har vært en god medieminister, og bidratt til å gi mediene akseptable rammebetingelser. Hun har vist politisk vilje, og det setter jeg pris på, selv om jeg ikke alltid er enig i avgjørelsene. Jeg vil spesielt framheve at hun har maktet, mot sterke interne krefter, å videreføre momsfritak og produksjonsstøtte. På minussiden vil jeg trekke fram den sterke portoøkningen som hun har overlatt til samferdselsministeren å velsigne. Sammen med økt arbeidsgiveravgift er det en stor trussel mot avisenes evne til å lagge redaksjonelle produkter som tilfredsstiller markedet i framtiden, sier han.

Tror ikke på store endringer
Administrerende direktør i MTG Norge, Hein Espen Hattestad, er spent på Soria Moria-erklæringen, og mener det er for tidlig å mene noe konkret om hvilken kurs man kan vente seg i mediepolitikken.

– Vi kommer alle til å vente med spenning på de rødgrønnes Soria Moria-erklæring. I mellomtiden kan vi frykte på forverrede endringer og håpe på endringer til det bedre i rammebetingelser for vår virksomhet. Det som har størst betydning for oss i MTG er det fremtidige digitale bakkenett og konkurransepolitikken for mediesektoren. Her kan vi selvsagt frykte en kursendring, men jeg tror egentlig ikke at det kommer til å skje etter Stortingets behandling av Konkurransemeldingen, hvor politikerne ga klare signaler på tvers av partiskillene og blokkene om at konkurransen i tv-sektoren skal være reell og derfor må videreutvikles, sier Hattestad.

Han er heller ikke spesielt imponert over den avtroppende kulturministeren.

– Jeg liker ikke å gi karakter, men jeg kan vel klart si at hun for ofte har handlet ut ifra egen personlig overbevisning og ikke hva som gavner mediepolitikken i Norge, sier Hattestad.

Lisberg er ikke like overbevist om at en ny regjering vil være en garantist for like konkurransevilkår i et digitalt bakkenett.

– Hvis Telenor, TV 2 og NRK får eie det digitale bakkenettet for tv, er jo det en konkurranserettslig skandale. Snakk om bukken og havresekken. Hva med å gi Tine enerett på distribusjon og salg av ost? Her blir det priskrig på på tv-kanaler, men jeg tror ikke en ny regjering vil forhindre dette, sier Lisberg.

Uenige om pressestøtte
Fagpressegeneral Even Trygve Hansen er mer på linje med Hildrum når det gjelder Valgerd Svarstad Haugland, men de to er uenige når det gjelder pressestøtten. Mens Hildrum trekker fram videreføringen av pressestøtten som en av kulturministerens bragder, vil Hansen gjerne ha den fjernet.

– Det var én stor fordel med Valgerd Svartstad Haugland, selv om man ikke var enig i mye av det hun stod for: Hun var alltid tilgjengelig og interessert - hun var til og med mulig å ringe direkte til til i enkelte saker. Når det gjelder pressestøtten vil nok den leve trygt i sin nåværende modell med denne regjeringen. De representerer jo den type presse som har overlevd i 36 år på grunn av en forskjellsbehandlende støtte. Vi i fagpressen skal ikke la den nye kultur- og mediestatsråden få være i fred på dette området. Det er en urettferdig og meget diskriminerende støtte som tiden har løpt fullstendig fra, legger han til.

Her er han på linje med Lisberg og Hattestad. P4-sjefen tror ikke den rødgrønne regjeringen vil gjøre noe med støtten, mens Hattestad tror pengene vil sitte løsere hos en ny medieminister.

– Med Nationen, Dagsavisen, Klassekampen og enkelte A-presseaviser på sotteseng, kan vi neppe vente noe kutt i pressestøtten eller endring i momsfritaket. Men jeg er forundret over at dette systemet får fortsette. Kanskje fordi Staten kjøper seg en «ansvarlig» presse. Det er jo ganske utrolig at den fjerde statsmakt, som jo blant annet skal vokte borgernes rettigheter mot mulige myndighetsovergrep, tar i mot penger fra dem de vokter, sier Lisberg.

– Vi kan nok forvente kursendringer i forhold til enkelte spørsmål. Det gjelder for eksempel pressestøtten, som står sterkere hos de rødgønne enn hos de borgerlige, sier Hattestad.