Publisert: 12.10.2005 - 12:26
Oppdatert: 29.05.2007 - 01:07
– Tror ikke på Postens kalkyler
Tidligere MBL-leder Olav Terje Bergo går hardt ut mot Postens planlagte prisøkninger på distribusjon av aviser. – Vi tror ikke på Postens kalkyler og har bedt både Posten og Post- og Teletilsynet om innsyn uten å få det, sier Bergo.
Av:
Helge Wekre
Striden mellom Posten som distributør av aviser på den ene siden og Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for Lokalaviser på den andre siden står om de kraftige prisøkningene Posten har varslet etter nyttår. Posten sier at prisen de tar i dag ikke dekker kostnadene deres, mens de to organisasjonene ikke går med på Postens kalkyler.
– Vi har ikke brutt forhandlingene, men jeg kan ikke se at vi har så mye mer å snakke om. Posten opptrer som en monopolist på de områdene de har mulighet til det. Vi kan diskutere mange av elementene i avtalen, men når det går på avisers eksistensgrunnlag, sier vi stopp, sa Bergo på en pressekonferanse i regi av MBL og LLA i dag.
Det er særlig ukeaviser som vil rammes av portoøkningen. Disse vil med det nye avtaleforslaget få dobbel porto, sammenlignet med aviser som kommer ut to ganger i uken.
– Det er en klausul om at sterke samfunnsinteresser skal tilgodesees av Posten, men MBL har ikke fått gjennomslag for at denne klausulen kan benyttes her. Vi kommer til å ta kontakt med politiske myndigheter og konkurransetilsynet, sa Bergo.
Flere av avisene som rammes hardt av prisøkningen var representert, og Morgenbladets Alf Van Der Hagen sa at økningen for deres del vil tilsvare halvparten av lønnsbudsjettet for journalistene i avisen.
– Det oppleves som om staten deler ut pressestøtte med den ene hånden og tar den igjen med økte priser på porto, sa Hagen.
For Sulapostens vedkommende vil de foreslåtte økningene føre til at åtte til ti prosent av avisens totalbudsjett går med til å distribuere den femtedelen av opplaget som sendes ut av regionen.
Nyvalgt MBL-leder og Aftenposten-direktør Olav Mugaas mener Postens portokrav i størst grad vil ramme de mindre avisene og lokalavisene.
– Dette handler i første rekke om mindre aviser. Aftenposten bruker cirka 14 millioner kroner av et totalbudsjett på to milliarder til denne distribusjonen. For mange mindre aviser er det snakk om at eksistensgrunnlaget kan forsvinne, sier Mugaas til Kampanje.
