– Hent Dagbladet-sjef eksternt

Av: Audun Giske | Hans Hjellemo

Konstituert sjefredaktør i Dagbladet Lars Helle har allerede signalisert at han ikke er aktuell som en permanent løsning, og Dagbladet må dermed starte jakten på en ny sjefredaktør etter at Thor Gjermund Eriksen i går trakk seg. En rekke aktuelle kandidater har vært trukket fram, både eksterne og interne, men medierekrutterere og kommunikasjonsrådgivere Kampanje har snakket med mener at den neste sjefredaktøren i Dagbladet bør hentes utenfra.

– Dagbladet bør få en medieleder som har teft for nyansene i de ulike mediene. Det tilsier en leder med bred kompetanse. Dersom avishuset erkjenner at avisopplaget fortsatt vil falle, må Dagbladet rigge seg på en annen måte for fremtiden. Da er det også mulig å tenke tanken om å ansette en samlede redaksjonell leder med tung publisistisk erfaring for samtlige medier i konsernet, sier daglig leder Henrik A. Sandberg i Mediarekruttering AS til Kampanje.

– I praksis innebærer det at Dagbladet nå bør benytte anledningen til å stille endel spørsmål i forhold til organisasjonen og om hvorvidt man kun trenger en sjefredaktør til avisen, eller en leder med publistisk erfaring som kan se de ulike mediene i konsernet i sammenheng, sier Sandberg.

Tenk nytt
Flere har pekt på at det er på tide Akersgata får sin første kvinnelige sjefredaktør og Hilde Haugsgjerd og Anne Aasheim har vært trukket fram som de mest aktuelle kandidatene. Administrerende direktør Knut Hauge i Manpower Professional Executive (tidligere Raadhuset) mener det bør være underordnet.

– Det som er helt klart er at Dagbladet står overfor store utfordringer, blant annet med et opplag som fortsetter å falle, og jeg mener man ikke må være opptatt av kjønn på bekostning av kompetanse. Det vil sikkert være positivt for Dagbladet å få en kvinnelig sjef, men hun må da ha de samme kvalifikasjonene som en eventuell mannlig kandidat, sier Hauge.

Han er enig i at det kan være lurt av Dagbladet å benytte anledningen til å signalisere noe nytt ved å hente en sjefredaktør utenfor egne rekker.

– Det kunne helt klart være et poeng å signalisere at man gjør noe nytt, gitt de utfordringene man står overfor. Det er ofte riktig og nyttig å hente inn nytt blod og en person som kan se på ting med friske øyne, med forbehold om at jeg ikke kjenner kompetansen internt i Dagbladet i detalj, sier Hauge.

Han er heller ikke sikker på om det er en person med pressekompetanse Dagbladet trenger.

– Det viktigste er at de nå gjør en analyse av hva de trenger og er nøye med å konkretisere hva de er på jakt etter. Jeg har sett det har vært spekulert i navn allerede, og det er helt feil ende å starte i. Jeg er ikke sikker på om det er en person med tung medieerfaring de trenger, men kanskje en med økonomisk og markedsmessig kompetanse. Mediekompetansen har de jo på huset allerede, sier Hauge.

Let eksternt
Kommunikasjonsrådgiver Lasse Gimnes i Gimcom anbefaler også en ny sjefredaktør hentet utenfor Dagbladet.

– En ekstern person med annen erfaring enn Dagbladet på avispapir vil sende de beste signalene ut til markedet. Papiravisen har enorme utfordringer foran seg. Derfor er det viktig at sjefredaktøren har kompetanse, eventuelt også erfaring, fra andre kanalplattformer enn avis, fordi det blir viktig for en ny sjefredaktør å spille tett sammen med andre redaktører på andre plattformer i konsernet, sier Lasse Gimnes til Kampanje.

Gimnes peker på at det helst bør være en person med sterke meninger som deltar i samfunnsdebatten, men samtidig en leder som er sterk i forhold til å utøve kostnadskontroll med de redaksjonelle kostnadene.

– Jeg tror ikke prosessen med kostnadskutt og nedbemanning i papiravisen Dagbladet er over. Å kombinere stabiliteten i produksjonen med kostnadskontroll blir en utfordring. Den nye redaktøren må være innstilt på at den negative trenden for papiravisen Dagbladet vil fortsette. Det betyr at det hele tiden vil handle om å skape et best mulig produkt for minst mulig kostnader, sier Gimnes, som understreker at han har stor tro på selve merkevaren Dagbladet.

– Andre mediekanaler fra Dagbladet vil etter hvert overta plassen papiravisen har i dag på hverdager. Dagbladet på betalt papir syv dager i uken tror jeg ikke kommer til å bestå i mange år, men merkevaren Dagbladet kan fortsatt utvikle seg i positiv retning med gode bunnlinjer.

Gimnes spår at trenden med fallende opplag vil fortsette, nær sagt uansett hva man gjør av redaksjonelle endringer.

– Trenden i samfunnet, hvor de unge prioriterer andre medieplattformer, er så sterk at nedgangen ikke har vært mulig å stoppe. Denne trenden fortsetter, sier Lasse Gimnes.

Trenger autoritet
Reklamekjøper og administrerende direktør i mediebyrået OMD, Johnny Håberg, mener det er underordnet om Dagbladets sjefredaktør kommer fra Dagbladet eller er en ekstern kandidat. Han etterlyser en sjefredaktør med autoritet og evnen til å samle de ulike gruppene i Dagbladet.

– Jeg tror det er viktig at de finner en sjefredaktør som forstår å posisjonere Dagbladet. Den viktigste oppgaven Dagbladet har nå er å finne ut hva de skal være som konkurrentene ikke er. Det er en vanskelig jobb. De er ikke størst, som VG, og må finne på noe annet dersom de fortsatt skal være en relativt stor avis, sier Håberg til Kampanje.

Han er imidlertid ikke sikker på om den rette personen finnes i Dagbladet-huset i dag.

– Med all respekt. Dette oppleves utenfra som en Urias post. Det virker ikke som om journalistene i Dagbladet bare er opptatt av å samarbeide. Kanskje skulle de hatt to sjefredaktører, en som kan jobbe med å posisjonere Dagbladet og en som kan få de ulike gruppene i Dagbladet til å dra i samme retning. Jeg er usikker på om denne personen finnes på huset, sier Håberg.

Han er imidlertid mindre opptatt av at Dagbladet skal sende signaler gjennom redaktøransettelsen om at de gjør noe nytt, og mener markedet ikke reagerer negativt på at Eriksen går.

– For meg er det ikke viktig med slike signaler, selv om det kanskje kan være det internt. Men jeg tror det er viktig med en sjefredaktør som sees på som en autoritet internt, og det finnes ikke mange av dem i Norge. Man trenger kanskje en type av samme kaliber som Bernander og Valebrokk, men det er nok ikke enkelt å finne, sier Håberg.