Mener leserne straffer gjerrige aviser

Av: Erlend Fossbakken

Sigurd Høst, avisforsker ved Institutt for Journalistikk, er klar med sin rapport om avisåret 2005, hvor en rekke utviklingstrekk i avisbransjen blir belyst. Forskeren mener det er tre grupper årsaker til opplagsfallet som rammer en rekke aviser: konkurranse fra andre medier (særlig internett og fjernsyn), svekkelse av avisproduktet (pris, distribusjon, redaksjonell kvalitet) og endringer i publikums livssituasjon og interesser. I 2005-rapporten er Høst særlig opptatt av at norske aviser har økt sine abonnementspriser kraftig siden begynnelsen av 90-tallet.

Langt over prisstigningen
– Etter 1990 har de norske avisene økt prisen mye mer enn det som er nødvendig for å kompensere for prisstigningen. Økningen har vært særlig sterk i den første og siste delen av perioden, det vil si fra 1990 til 1993 og fra 2001 til 2005. For aviser med seks eller syv utgaver per uke var den gjennomsnittlige prisen 1.256 2005-kroner i 1990. I 1999 var gjennomsnittsprisen steget til 1.628 kroner, og i 2004 var den 1.871 kroner. Det er en økning, målt i faste priser, på 49 prosent, skriver Høst.

For den store gruppen av lokalaviser med tre utgaver per uke var den gjennomsnittlige prisen 594 2005-kroner i 1990 og 973 kroner i 2005, som tilsvarer en vekst på 64 prosent. For todagersaviser økte prisen fra 426 til 671 kroner, en økning på 58 prosent, og for ukeaviser fra fra 338 til 584 kroner, som er opp 73 prosent.

– Fådagersavisene har altså økt prisen enda mer enn dagsavisene, og økningen har vært størst blant ukeavisene. En gjennomsnittlig ukeavis koster nå nesten like mye målt i faste kroner som en tredagersavis gjorde i 1990, påpeker Høst.

– Var underpriset
Avisforskeren forklarer den historiske bakgrunnen for den kraftige prisveksten.

– I den første delen 90-årene var avisene i ferd med å komme seg etter den sterke økonomiske nedgangen på slutten av 80-tallet. Ved å legge på abonnementsprisen ble avisene litt mindre avhengig av annonseinntektene enn før. Det har nok også hatt en del å si at professor Karl Erik Gustavsson ved Handelshögskolan i Göteborg argumenterte sterkt for at de norske avisene var underpriset, og at avisene hadde lav priselastisitet. Det betyr at avisene kan legge på prisen uten at opplaget går ned. Høyere pris og samme opplag, hvilken disponent kan si nei til det? spør Høst.

Etter sterk økning i abonnementsprisen på starten av 90-tallet, fulgte avisene prisstigningen i samfunnet fra 1996 til 2001.

– Fra 2001 til 2005 økte prisen for de 34 sammenlignbare avisene fra 1.606 kroner til 1.765 2005-kroner, en økning på ti prosent. Dette skjedde altså i en periode der det var stadig vanskeligere for avisene å opprettholde opplaget. At de tør! utbryter Høst i sin rapport.

– Alvorlig
Høst mener prisveksten er med og forklarer hvorfor avisens i Norges mister opplag. Han kommer også med et aldri så lite leggspark til avistoppene.

– Mest alvorlig er det hvis prisøkningen skjer samtidig reduserer den lokale nyhetsdekningen. Mange aviser har vært gjennom betydelige nedskjæringer de siste årene, samtidig som de har innført nye bilag og magasiner. Dermed blir det mindre ressurser til å produsere det som er aller viktigst for leserne, aktuelle nyheter fra deres lokalsamfunn, sier Høst.