VG kan kutte over 100 årsverk

Av: Knut Kristian Hauger | Erlend Fossbakken

I morgen skal styret i VG, med styreleder Birger Magnus i spissen, banke igjennom avisledelsens forslag til kostnadskutt i avishuset. Etter det Kampanje kjenner til kommer Magnus, sammen med resten av styret, til å ta stilling til tre ulike sparepakker.

De tre ulike alternativene er alle smertelige, og på et allmøte i forrige uke ble de ansatte «varmet opp» i forhold til hva som kommer til å møte dem på jobb torsdag.

De tre sparepakkene ligger etter det Kampanje kjenner til i sjiktet 70-130 millioner kroner. Det betyr at VG-ledelsen vurderer å kutte mellom 30 og 110 årsverk. Den «mykeste» pakken skal ligge på rundt 70 millioner kroner i innsparinger og 30 årsverk, mens den «tøffeste» løsningen innebærer kostnadskutt på rundt 130 millioner kroner og 110 årsverk. Mellomløsningen ligger på rundt 100 millioner kroner.

VG-ledelsen ønsker ikke å kommentere tallene.

– Det kan jeg selvsagt ikke bekrefte. Dette er børssensitivt, så min kommentar er ingen kommentar, sier personal- og informasjonsdirektør Øyvind Næss i VG til Kampanje.

Heller ikke leder i VGs redaksjonsklubb, Sven Arne Buggeland, vil kommentere saken.

Det store spørsmålet er hvor kraftig kur Schibsted-toppene Kjell Aamot, Birger Magnus og VG-ledelsen ved administrerende direktør Rolv Erik Ryssdal mener må til for å VG på rett kjøl igjen.

– Kan være tøffe
Den største sparepakken skal inneholde «alt». Til og med et oppgjør med typografene, for å få bukt med alt dobbeltarbeidet som skjer fra en sak forlater VG-desken til typografene tegner den ut, kan komme.

Medieanalytiker Atle Vereide i Enskilda Securities sier Schibsted-konsernet har en litt blandet historie i forhold til å være tøffe når kutt må til i konsernets aviser.

– Det er en blandet historie i Schibsted på dette området. De har vært tøffe i Svenska Dagbladet som har vært ledestjernen i forhold til å kjøre effektiv avisdrift i Norden. På den andre siden har programmene i Aftenposten vært mer varierende, selv om kuttene i Aftenposten har betydd forbedringer på den underliggende driften, sier Vereide til Kampanje.

Ekstra tøft for VG
Ifølge Vereide er det imidlertid en stor forskjell på VG og de to andre Schibsted-avisene.

– VG har vært en solskinnshistorie og en kontinuerlig suksess. Kostnadsfokuset i VG har alltid vært en av grunnpilarene, men det har aldri vært behov for en større restrukturering. For en organisasjon som har vært vant til vekst er det derfor ekstra tøft med en slik prosess, sier Vereide.

Uavhengig av hvilket beløp Schibsted og VG-styret faller ned på for den norske tabloiden, tror Vereide det er snakk om et bevegelig mål.

– Ideelt sett så bør det være et «moving target», og man bør trimme kostnadene løpende og ikke i ett skippertak. Det som har skjedd i VG opplagsmessig er dramatisk, og det er derfor nødvendig med en slik runde. Men det er nok best for alle parter om man for fremtiden slipper å ta det som ett stort løft, sier Vereide.

Overskuddet krymper
Restruktureringen og nedskjæringene kommer som en følge av den økonomiske nedturen som VG nå opplever. Opplagsfallet, som nå fortsetter for fjerde året på rad, påfører avisen enorme tap. I første kvartal har opplaget falt med 30.000 eksemplarer, noe som vil gi en årlig inntektssvikt på 100 millioner kroner. Nedgangen på 30.000 skal være langt større enn det VG-ledelsen hadde forberedt seg på. Det kommer på toppen av de drøye 20.000 daglige eksemplarene opplaget falt med i 2005.

tillegg har VGs annonseomsetning, i det som trolig blir et rekordår i reklamemarkedet, falt med rundt ti prosent i første kvartal, noe som har sendt sjokkbølger i hele avisen og i Schibsted. I 2005 endte annonseinntektene på 510 millioner kroner. Dermed snakker vi raskt om 50 millioner kroner, eller totalt 150 millioner kroner i tapte inntekter om en legger til tapte opplagsinntekter.

Høyere kostnader
Langt høyere kostnader for årets første kvartal sammenlignet med samme kvartal i fjor fører også til at VGs overskudd i første kvartal blir langt dårligere i år. Norges største avis (inkludert VG Multimedia) fikk et driftsoverskudd på 75 millioner kroner i første kvartal i fjor og året før var overskuddet i første kvartal på 83 millioner kroner.

Nå må avisen etter det Kampanje erfarer tåle et atskilling mindre driftsoverskudd.

Kostnadsutviklingen i VG er heller ingen hyggelig lesning for ledelsen i løssalgsavisen og toppene i Schibsted. Fram til 2004 var VGs kostnadsvekst lav, men denne postive trenden fikk en bråstopp i 2005. Til sammenligning hadde Dagbladet en høy kostnadsvekst fram til 2004, men den har vært lavere for Dagbladet enn VG siden 2005. Etter det Kampanje forstår har VGs sterke kostnadsvekst fortsatt inn i 2006. En vesentlig årsak til kostnadsveksten er store investeringer i trykkeriene i forbindelse med storsatsingen på sportsbilag og helgebilag.

Spareplanen vil altså bli offentliggjort 11. mai, samme dag som Schibsted-konsernet legger fram de offisielle kvartalstallene. Det vil si klokken halv fem torsdag i denne uken. På ett allmøte i avisen en time tidligere kommer de ansatte i VG til å bli informert om hvilken av de tre ulike sparepakkene som har blitt banket igjennom.

Kampanje har ikke lykkes å komme i kontakt med Schibsted-direktør Birger Magnus.