Fusjon skaper eierskapsthriller

Av: Audun Giske

Før helgen ble det tatt et nytt langt steg mot en avisfusjon mellom Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen da alle avisstyrene med unntak av styret i Stavanger Aftenblad og konsernstyret i Schibsted ga sin tilslutning til den nye intensjonsavtalen.

Flere har spekulert i at Schibsted må kvitte seg med eierandeler i andre aviser dersom det blir noe av avisfusjonen for å komme under begrensningen i loven om eierskap i mediene om at ingen kan eie mer enn en tredel av det samlede nasjonale avisopplaget.

Utgangspunktet for spekulasjonene er at det totale samlede opplaget for de fire fusjonsavisene vil bli regnet på Schibsteds konto, fordi mediekonsernet i henhold til en intensjonsavtale skal eie 50,1 prosent av det fusjonerte Media Norge. Basert på opplagstall for 2005 vil Schibsted dermed komme i konflikt med begrensningene i eierskapsloven, når regionavisenes opplag legges til VGs og andre aviser Schibsted har eierinteresser i.

Små marginer
Men det er snakk om svært små marginer. Beregninger Kampanje har gjort basert på opplysninger fra Medieregisteret om avisopplaget i 2005 viser at Schibsted vil komme opp i en andel av det nasjonale avisopplaget på 33,8 prosent ved en avisfusjon, mens grensen altså går på 33,3 prosent. Differansen er ikke på mer enn knapt 16.000 eksemplarer.

Det er Medietilsynet som skal kontrollere at en avisfusjon ikke fører til at Schibsted kommer i konfilkt med eierskapsreglene, men områdeleder for konsesjon og tilsyn i Medietilsynet, Gudbrand Guthus, vil foreløpig ikke si noe om sjansene for at en fusjon vil kunne bli akseptert.

– Jeg vil ikke gi noen vurdering av sjansene for en fusjon. Jeg konstaterer at de som vil inn, er store og vil få et høyt samlet opplag. Dette er noe vi skal sitte og regne på og vurdere fremover, men først må vi se hva som eventuelt skjer, sier Guthus til Kampanje.

Det som kompliserer regnestykket i forhold til eierskapsloven er at opplagsfallet i Schibsted og landets største avis, VG, har fortsatt med uforminsket styrke i år, og ifølge de siste meldingene fra Schibsted er opplagsfallet i VG alene på over 30.000 eksemplarer. Det kan bety at Schibsted dermed allerede er innenfor eierskapsbegrensningene når opplagstallene for 2006 er klare.

På den andre siden er VG på langt nær alene om å oppleve opplagsfall, og utregningsgrunnlaget vil dermed være annerledes i år enn i fjor. Det kan bety at det blir snakk om noen tusen eksemplar i den ene eller andre retningen. Ifølge Guthus er det ikke lenger rom for mye skjønn når eierskapslovens bestemmelser skal håndheves, og han vil ikke spå hvilken vei dette vil bikke.

– Man har rom for et visst skjønn, men samtidig skal vi legge vekt på de faktiske tallene som foreligger. Vi har ikke hatt slike saker av betydning etter at loven ble endret. Men tidligere var det i stor grad rom for skjønn. Nå er det mer absolutt. Vi må også ta i betraktning forhold som mediemangfold. Dette kan slå begge veier, sier Guthus.

Ikke lovfestet
Guthus understreker imidlertid at dette foreløpig ikke er en sak for Medietilsynet. Først må den nye intensjonsavtalen bli godkjent av generalforsamlingen i de gjenværende fusjonsavisene, og så må de enten søke Medietilsynet om godkjenning, eller gjennomføre fusjonen og vente på at Medietilsynet selv tar initiativet til en sak. Men kulturminister Trond Giske har allerede sagt at tilsynet må regne på dette, og det bekrefter Guthus at de gjør.

– Vi småregner på dette, men vet ikke mer om fusjonsplanene enn det som kommer frem i mediene. Det er ikke en sak for Medietilsynet foreløpig, men det er en selvfølge at det vil ha en relevans i forhold til eierskapsloven hvem som eventuelt blir med i en fusjon. Jeg kjenner ikke detaljene, men det er klart dette er noe vi fortsatt ser på, sier Guthus.

Årsaken til at Schibsted risikerer å komme i konflikt med eierskapsloven ved en fusjon er altså at det totale avisopplaget til de fire avisne vil tillegges Schibsted, dersom de eier mer enn 50 prosent av aksjene i det fusjonere selskapet. Dette følger av Medietilsynets retningslinjer, men det er imidlertid ikke lovfestet noe sted.

– Det er ikke nedfelt i loven, men det følger av forarbeidene til loven og det er slik vi tolker dette. Har man over 50 prosent, har man per definisjon kontroll, og da skal hele det samlede opplaget regnes. Det som ikke er så åpenbart er at ikke hele opplaget skal regnes med dersom Schibsted eier under 50 prosent. Det vil ikke nødvendigvis hjelpe å selge seg ned til for eksempel 45 prosent. Da må vi eventuelt gjøre en vurdering av om det er riktig å regne med alt, sier Guthus.

– Vil Schibsted eventuelt kunne bestride dette?

– Schibsted vil kunne hevde noe annet, siden dette ikke følger klart av lovens bokstav. De kan i prinsippet bestride det meste, selv om vi er sikre i vår sak. De vil da måtte kjøre en klagesak eller gå rettens vei. Det kan det selvsagt tenkes at de vil gjøre, men da må vi først ha fattet et vedtak, sier Guthus.

Vil gripe inn
– Vil dere fatte et vedtak og gripe inn dersom dere kommer til at Schibsted får for stor kontroll?

– Hvis vi mener at en slik fusjon vil komme i konflikt med eierskapsloven, vil vi selvsagt gripe inn. Eierskapsloven er til for å følges, og kommer et fusjonert selskap over terskelverdien i loven, er utgangspunktet at vi skal gripe inn. Vi må selvsagt gjøre en vurdering, men er det åpenbart at Schibsted vil komme over eierskapsbegrensningene i et slik selskap, må det være sterke grunner til at vi ikke skal gripe inn.

– Hva kan det være?

– Det blir utrolig teoretisk, men det mest nærliggende vil være om det er fare for at noen av avisene er truet av nedleggelse og det ikke er økonomi til å drive videre om ikke andre overtar. Og det tror jeg ingen vil hevde er tilfellet her, sier Guthus.