Enige om avisfusjon

Av: Knut Kristian Hauger

Gjennom hele dagen har det vært avholdt styremøter i de tre avishusene, Bergens Tidende, Aftenposten og Fædrelandsvennen. Først ute var Bergens Tidende, selskapet der det var knyttet størst spenning til utfallet, med sitt ja. Deretter fulgte styret i Aftenposten og styret i Fædrelandsvennen som behandlet saken på et møte klokken fire i ettermiddag.

Også konsernstyret i Schibsted har i dag gitt sin tilslutning til den nye intensjonsavtalen som har vært jobbet frem av de fire styrelederne i Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Aftenposten.

Styret i Stavanger Aftenbladet har av praktiske årsaker enda ikke behandlet den nye intensjonsavtalen, og først på mandag førstkommende vil styreleder Ådne Kverneland behandle saken i sitt styremøte.

Strengere for Schibsted
Ett av punktene som er blitt endret siden forrige runde, da det ble klart at styret i Adresseavisen sa nei til å gå videre med saken, er strammere begrensninger på Schibsteds oppkjøpsmuligheter i selskapet som har fått en verdifastsettelse på 8,1 milliarder kroner.

Med de verdiene Schibsted legger i potten vil dette gi det norske mediekonsernet 61,9 prosent av Media Norge i tillegg til et kontantvederlag på 700 millioner kroner.

Men som det heter i den nye avtalen er «partene enige om at Schibsted gjennom det endelig fastsatte bytteforhold i fusjonen, mottak av et kontantvederlag og eventuelle tilleggstransaksjoner vil eie 50,1 prosent av Media Norge.»

Må vente syv år
Samtidig er det også kommet inn begrensninger på Schibsteds muligheter for å kjøpe seg opp. Avtalen forutsetter at Schibsted-topp Kjell Aamot for det første ikke kan kjøpe seg opp i de to første årene etter etableringen. Dernest kan Aamot og Schibsted ikke kjøpe seg opp til over 65 prosent i løpet av de påfølgende fem årene.

Skal Schibsted kjøpe seg opp i Media Norge til over 65 prosent, må det med andre ord gå syv år.

På dette punktet har dermed Schibsted vært villige til å strekke seg for å få på plass en avtale. I det opprinnelige avtaleutkastet var denne prosentbegrensningen satt til 74,9 prosent.

Sikrer uavhengigheten
I avtalen som styrene i dag har godkjent står også punktene som beskriver publisistiske forhold og prinsipper for virksomhetsstyring i Media Norge sentralt.

Dette er et annet av de punktene som er blitt endret siden sist. Her har alle sjefredaktørene i de fire fusjonsavisene vært sentrale i arbeidet som i denne omgange har gjort den publisistiske plattformen til en evigvarende avtale som ikke kan endres.

Det publisistiske fundamentet sikrer blant annet redaksjonenes uavhengighet og mediehusenes regionale forankring. Plattformen vil være styrende for Media Norges virksomhet og er behandlet som eget selvstendig punkt i intensjonsavtalen og avtalefestes slik at den blir bindende for alle parter.

Kan bli stiftelser
Formålsparagrafene videreføres i alle mediehusene og eventuelle endringer i disse vil kreve 90 prosent flertall på Media Norge-konsernets generalforsamling.

Samtidig så videreføres Stiftelsen i Bergens Tidende. De andre mediehusene kan opprette lokale stiftelser dersom det er ønskelig og stiftelsene kan gis mandat til å godkjenne valg av sjefredaktør og verne om de publisistiske prinsippene.