Skeptisk til Robin Hood-politikk

Av: Oddvin Aune

Regjeringen foreslår en videreføring av produksjonstilskuddet til avisene, som utgjør den desidert største delen av pressestøtten, på samme nominelle nivå som i 2006 neste år. Det innebærer et samlet produksjonstilskudd totalt 251,8 millioner kroner. I tillegg er kompensasjonen for avisenes portoutgifter på 14,3 millioner kroner lagt inn i pressestøtteposten, slik at den samlede pressestøtten utgjør 308 millioner kroner neste år. Dette inkluderer også støtte til samiske aviser og ymse publikasjoner og anvendt medieforskning.

Samtidig varlses det endringer i hvordan pressestøtten skal fordeles. Regjeringen vil i større grad at støtten gis til aviser med spesialt vanskelig økonomi, og vil i løpet av 2007 foreslå endringer i forskriften for tildeling.

– Vi har det tøft
Sjefredaktør i Bergensavisen, Olav Terje Bergo, mener det ikke er naturlig at hans avis skal bli skadelidende dersom Giske kanaliserer pressestøtten til de fattigste avisene. Som en av de større nummer to-avisene er BA blant avisene som mottar mest støtte i dag. Likevel avviser Bergo at de har god økonomi.

– Vi er inne i en vanskelig økonomisk situasjon, spesielt etter streiken i 2004, som nesten tok livet av oss. Vi har kommet litt opp igjen, men utviklingen har vært negativ. Det vi er avhengig av er stabilitet i tilskuddene, sier Bergo.

Han uttrykker skuffelse over forslaget til statsbudsjett, og hadde håpet på en økning i støtten, selv om han ante hva utfallet ble. Den tidligere MBL-lederen tror det vil bli vanskelig å bedrive en Robin Hood-politikk med pressestøtten.

– Alle har det vanskelig, og det er vanskelig å praktisere en slik type fordeling sånn at den blir rettferdig. I konkurranseutsatte virksomheter vil det være svingende økonomi, og dramatiske endringer kan være tøffe å forholde seg til. Det må tenkes mer langsiktighet i pressestøtten, og den må gjøres uavhengig av politiske regimeskifter. Men det er jo åpenbart mye politikk forbundet med avisstøtte. Aviser er ikke bare business. Det at for eksempel er politisk ukorrekt og har mange uvenner gjør at vi bestandig trekkes fram under debatter om pressestøtten, sier Bergo.

– Bra at fattige får mer
Leder i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og administrerende direktør i Aftenposten, Olav Mugaas, ser ikke noe galt i en endring i forskriftene som fører til en målretting av pressestøtten mot de fattigste avisene.

– Prinisipielt mener jeg at de som trenger det mest også skal ha mest. Jeg kjenner ikke innholdet i forslaget, men jeg regner med at myndighetene vil gå inn i en dialog med MBL, og at vi via dialog og tett samarbeid klarer å utarbeide retningslinjer som ikke fører til konfrontasjoner, sier Mugaas.

– Men selv om jeg prinsipielt er enig i å innrette støtten mot de dårligst stilte avisene er dette vanskeligere i en situasjon hvor man ikke øker pressestøtten, da betyr jo det at andre støtteberettigede aviser får mindre, sier Mugaas.

– Jeg hadde faktisk forventet en økning av pressestøtten som både Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet støtter varmt. Men her er det ikke mye nytt å glede seg over. Likevel viser de med dette faktisk handling, når de ikke rører verken pressestøtte, portostøtte eller nullsatsen på moms. Jeg synes regjeringen beveger seg i en meget positiv retning og støtter opp om pressepolitikken vår, sier MBL-lederen.

Dagsavisens sjefredaktør Carsten Bleness sier at avisen hans er i en kontinuerlig kamp for å overleve. Derfor er han positiv til Giskes signaler om at de fattigste skal få mer.

– Vi ser at mediekonsernene blir større og større, og eiermakten blir mer konsentrert. Da er det viktig at vi fortsatt har uavhengige aviser, og dette må sikres via pressestøtten. Den er i hvert fall helt avgjørende for vår videre eksistens.