Negative til bakkenettet

Av: Oddvin Aune

Kampanje fortalte tidligere denne uken at VG ikke akkurat løper beina av seg for å sikre seg en av de rundt 20 plassene i det digitale bakkenettet til Norges televisjon (Ntv). Administrerende direktør Rolv Erik Ryssdal i VG sier at de ennå ikke har bestemt seg om det skal satses på en tv-kanal i bakkenettet, som i 2009 vil erstatte dagens analoge bakkenett.

– I VG må vi spørre oss om det er naturlig og riktig for oss å gå inn i bakkenettet, hvor de store, tradisjonelle tv-selskapene som NRK, TV 2, MTG og SBS opererer. Det kan hende VG, som en en betydelig medieaktør, da risikerer å bli en bitteliten tv-kanal i selskap med de større kanalene, sier Ryssdal, og signaliserer at det beste kan være å satse ytterligere på web-tv.

I Sverige var situasjonen en ganske annen da plassene i det digitale bakkenettet skulle fordeles. En rekke avishus søkte plass, med Aftonbladet, Dagens Industri og Expressen i spissen, og Schibsted-eide Aftonbladet har nå fått plass i basispakken i det svenske bakkenettet med TV7.

Nettet kan være nok
Hos VGs avishuskolleger Dagbladet og Aftenposten ropes det imidlertid heller ikke etter bakkenettilgang. Aftenposten Multimedia har ikke konkludert på om de skal prøve å få plass i kanalporteføljen til det digitale bakkenettet.

– Selv om vi er en riksavis, er det i storbyene Aftenposten er størst, og der er kabel- og satelittutbyggingen bra. Dermed er vi ikke avhengig av bakkenettet for å få distribusjon, dersom vi satser som tv-kanal. Det kan også hende at ren webdistribusjon kan være nok. Alt kommer an på hva slags produkt vi ender opp med å tilby, sier administrerende direktør Gunnar Sellæg til Kampanje.

Han understreker likevel samtidig at bakkenettet ikke er uinteressant for dem, og legger til at Aftenposten har fulgt Aftonbladets satsing med stor spenning. Med TV7 i bakkenettet konkurrerer Aftonbladet med blant andre MTGs TV6 og SBSs Kanal 5.

– Vi tror det er viktig og riktig å satse på levende bilder nå. Brukeren vil kreve økt bruk av levende bilder på nettet, i tillegg er det nå en åpning for å satse på tv, da begrensningene vedrørende konsesjon i det analoge nettet forsvinner. For øvrig skjer det svært mye på tv-fronten, og det er vanskelig å spå hvor viktig bakkenettet blir på sikt, i forhold til andre distribusjonsformer. Derfor er det viktig å ha et bredt spillerom for å kunne justere kurs underveis, sier Sellæg, som ikke vil tidfeste når Aftenposten Multimedia vil konkludere angående eventuell bakkenettsøknad.

– Relativt raskt, men ikke de nærmeste dagene sier han.

– Ikke alfa og omega
Også Avishuset Dagbladet står foran en tung opprustning av sitt tilbud av levende bilder til brukerne. Men heller ikke der er tilgang til bakkenettet alfa og omega.

Publisher i DB Medialab/Dagbladet.no, Rune Røsten, sier at de ikke akkurat har noen søknad liggende klar. Det er slett ikke sikkert at Dagbladets satsning på levende bilder vil ende opp med en tv-kanal.

– I tillegg er det ikke så forferdelig mange flere som vil få tilgang til bakkenettet hvis du sammenligner med hvor mange som i dag har tilgang til kabel og satellitt. For en nyetablert aktør som oss vil det være vanskelig å konkurrere som tv-kanal mot de som kan faget bedre, sier Røsten.

Han tror at det vi i dag kaller tv vil endre seg drastisk, og at tv via nettet vil vokse mye ettersom bredbåndsdekningen blir bedre.