Ris og ros fra Nettavisen-gründerne

Av: Knut Kristian Hauger

De tre gründerne lanserte Nettavisen for ti år siden i dag, og det til betydelig skepsis fra de etablerte mediene. Men har det gått med Nettavisen som de trodde da de startet opp en av landets første nettaviser?

– Hovedideen har gått som det skulle. Vi etablerte et redaksjonelt produkt som var på pulten/maskinen til alle. Det fantes ikke andre allmenne alternativer den gangen. Reuters hadde en svindyr tjeneste for profesjonelle, men egentlig ingen ting på dette nivået. Jeg synes vi fikk til et godt redaksjonelt produkt, sier Stig Eide Sivertsen, som i dag jobber som administrerende direktør i Telenor Broadcast til Kampanje.

Odd Harald Hauge sier til Kampanje at hans mål med å starte Nettavisen var å skape noe som ble varig og satte spor etter seg og som tjente penger.

– Begge deler er til fulle blitt oppfylt, og da må jeg jo si at det gikk som man hadde håpet, sier Hauge.

Knut Ivar Skeids vurdering er at det har gått mye bedre med Nettavisen enn noen kunne trodd.

– Vi var i 1996 ikke i stand til å overskue hvor sterk og raskt utbredelsen av bredbånd kunne bli. Nå sitter jeg med en båndbredde bare de største konsernene i Norge hadde i 1996 til felles bruk for alle, på hytta mi på Norefjell, sier Skeid.

Skeid legger samtidig til at han aldri hadde trodd at papiravisene skulle begynne å svaie så mye som de faktisk har gjort.

– Det er bare den historiske høykonjunkturen vi har i Norge i dag som kamuflerer det faktum at «skogeierlaget» er i dyp krise. Får vi et tilbakeslag i økonomien, sammen med at Siv Jensen blir statsminister i 2009 kan flere titalls prosent av papiravistitlene forsvinne i 2010-2011. Det vil skje uten at noen, med unntak av de som jobber der, gråter i særlig grad av den grunn, fordi de digitale alternativene finnes. Sannheten er at ungdom aldri begynner å lese aviser på papir. De stoler ikke på det som står der. De stoler ikke på at papiret er oppdatert. Og hvorfor skulle de det, spør Skeid.

Trang start
Sivertsen, som i dag styrer en milliardbutikk ute på Fornebu, sier Nettavisen forretningsmessig i hovedsak gikk som det skulle, men at inntektene tok litt lenger tid enn det som komfortabelt var.

– Men vi visste i 1996 at vi måtte starte da. Hvis vi hadde ventet til inntektsstrømmene var blitt utprøvet av andre så ville det være for sent. Blant Knut Ivar, Odd Harald om meg var det derfor en enighet og forståelse om at det ville ta noe tid. Det kunne vi ikke signalisere utad fordi da hadde dette ikke gått bra, sier Sivertsen.

Hauge mener Nettavisen har hatt en rivende utvikling som har fulgt den teknologiske utviklingen og som i dag synliggjøres med fotballportalen Fxt.no.

– For mye pupper og lår
De tre har likevel et par ting å sette fingeren på hva gjelder jubilanten og tiåringen. Både Sivertsen og Skeid mener det har blitt for mye pupper og lår.

– Et produkt skal glede, ergre, informere og irritere. Nettavisen greier det. Nettet generelt sett har for mye fjas og kjendiseri, og Nettavisen har sin andel av dette. Hvis man er likegyldig til Nettavisen så har Nettavisen tapt. Nettavisen er ikke der, men enkelte ganger blir det for mye «Side 2» for meg. Jeg ønsker meg mer nyhetstrykk, men jeg innser at jeg ikke lenger er i kjernemålsgruppen til Nettavisen, sier Sivertsen.

Sivertsen for her godt følge av sin tidligere kollega i Nettavisen, Knut Ivar Skeid.

– Jeg var med på Nettavisen-eventyret de første fem årene og jeg synes vel det i perioder etter dette har vært vel mye pupper og lår, Idol-Sandra og fjas, men det er kanskje fordi jeg har blitt en gammel mann og har oppdaget at det er på Dressmann jeg finner mine klær, sier Skeid.

Avgjørende øyeblikk
Når de blir bedt om å hente frem det mest avgjørende øyeblikket for TV 2 Nettavisen trekker Sivertsen og Skeid frem selve oppstarten.

– Det at den ble startet utenfor et etablert miljø. Både med trykk på startet og utenfor. Jeg tror ikke vi ville fått samme trykk på nettet i Norge uten at Nettavisen så dagens lys for ti år siden, sier Sivertsen.

– Den mest avgjørende hendelsen er at vi turte å starte. Nettavisen var ikke først, alle de store avisene i Akersgata og andre steder hadde sine nettutgaver. Men vi var først i å ta nettet på alvor. Det skapte en frykt for å bli akterutseilt i de tradisjonelle avisene som de egentlig aldri har klart å kvitte seg med. Derfor er fem av de ti største nettstedene i Norge nyheter, noe som er helt unikt i global sammenheng. Og jeg merker det med meg selv. Jeg er ingen slavisk leser av allmenne papiraviser, slik jeg var før, sier Skeid.

Hauge mener en viktig begivenhet ved siden av oppstarten var TV 2s overtagelse av Nettavisen.

– Det faktum at jeg klarte å få overtalt våre tyske eiere til å selge til norske, og at vi i den prosessen landet med TV 2, har vært meget viktig for Nettavisens langsiktige suksess og posisjon. Nå har man en eier i ryggen som er like sterk som konkurrentene, sier Hauge.