Lørdag hele uken i Dagbladet

Av: Erlend Fossbakken | Hans Hjellemo

– Vi ønsker å treffe flere, spesielt de som er glade i Dagbladet og som har så dårlig tid at de bare kjøper avisen på lørdager. Ofte er det snakk om yngre lesere med dårlig tid, som er aktive nettbrukere og som er i tidsklemme. Det er riktig for Dagbladet å treffe flere yngre, moderne og oppegående mennesker. I sum ønsker vi å treffe litt bredere. Med de journalistiske grepene vi tar nå er målet at leserne skal oppleve Dagbladet som en viktigere avis fra og med i morgen, sier Anne Aasheim til Kampanje.

Hun har en rekke nye ingredienser klare som skal få leserne til å oppfatte Dagbladet som en revitalisert avis.

– Vi endrer førstesiden i den forstand at det meningsbærende stoffet får mer plass og synliggjøres bedre. Vi lager nye utenrikssider, og gjenopptar Dagbladets gode tradisjon fra 80-tallet med utenrikssider i en ny og moderne versjon.

– Lørdager byr vi dessuten på en ny spalte, "Pressens farlige utvalg", hvor vi skal bringe de gode historiene fra maktens korridorer som sjelden når frem i avisspaltene, sier Anne Aasheim.

Nye lesergrupper
Hun lover dessuten en ny og forbedret søndagsavis.

– Søndag blir en nyskapning. Søndagsavisen blir revitalisert og annerledes med livsbejaende stoff, opplevelse og interiør. Søndagsavisen vil også by på nye sider for barn, lover hun.

Aasheim sier at de journalistiske grepene avisen tar fra og med i morgen bare er starten på en kontinuerlig fornyelsesprosess.

– Vi skal fortsatt være i Dagbladets tradisjon som en raus, frisinnet, liberal avis. Men vi må også åpne Dagbladet for andre og nye lesergrupper i det som skal være en fremtidsrettet avis for åpne interaktive lesere.

Aasheim, som også fjerner sexannonsene fra og med i morgen, sier at dette også er ett av grepene for å gjøre avisen mer attraktiv.

– Dersom grepene vi gjør får flere lesere til å kjøpe Dagbladet flere dager i uken har vi oppnådd noe av det vi ønsker med denne fornyelsen, sier Anne Aasheim til Kampanje.

Fire år siden sist
Det er fire år siden Dagbladet sist gjorde omfattende endringer i hovedavisen.

30. oktober 2002 kom nye Dagbladet på gaten, og avisen ble godt mottatt av mediefolk og annonsører. Omleggingen var daværende ansvarlig redaktør John O. Egelands baby, og han sammenlignet dagen med å debutere seksuelt.

– Man er veldig ivrig, men ikke så veldig erfaren., sa Egeland til Kampanje.

Men gleden varte ikke lenge i Dagbladet. I desember kom Tønne-saken, som etter et tragisk utfall ble en betydelig belastning for alle ansatte i avisen. I starten av 2003 var styret i Dagbladet svært misfornøyd med John Olav Egelands styring av kostnadsutviklingen i avisen, og arbeidet med Nye Dagbladet hadde kostet mye mer enn budsjettert. Da hans nærmeste medarbeidere i redaktørkollegiet vendte seg mot han, måtte Egeland gå av.

Nye Dagbladet fikk en opplagsvekst de første månedene etter omleggingen, men effekten forsvant raskt. I 2003 falt opplaget med 5.028 eksemplarer til 186.136 på hverdagene, så med 3.044 til 183.092 i 2004 før den store smellen kom i 2005: Minus 21.023 til 162.023. Også i 2006 kommer Dagbladet. Nedgangen i ligger an til å bli på 30.000-40.000.

Flater ut
Opplagsfallet er årsaken til at løssalgsavisen har nedbemannet og kuttet kostnader de siste tre årene. Etter de store kuttene i fjor uttalte daværende sjefredaktør Thor Gjermund Eriksen og daværende konsernsjef Cato Hellesjø at Dagbladet rustet for framtiden og det ikke var planer om nye kutt. Men nå er det klart at ytterligere opplagsfall tvinger avisen til å gjennomføre nye kutt.

Da Anne Aasheim ble ny sjefredaktør i sommer, uttalte klubbleder Halvor Elvik at Aasheim bør sette seg ambisiøse mål om å bli nummer én både på papir og nett. Da Aasheim varslet endringer i papiravisen i høst, avviste hun urealistiske ambisjoner om kraftig opplagsvekst.

– Jeg tror ikke opplaget kommer til å øke. Vårt mål er at produktutviklingen i høst skal bidra til å bremse fallet og at vi etter hvert får en utflating, sa Aasheim til Kampanje