Slik blir Media Norge

Av: Knut Kristian Hauger | Hans Hjellemo

Etter at alle avisstyrene i dag har blitt enige om å gå for en sammenslåing av regionavisene Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad, har Media Norge-partene også kommet med en del tilleggsinformasjon om selve selskapskonstruksjonen. Det er nå klart at aksjonærene i mediehusene vil motta fusjonsvederlag i aksjer i Media Norge ASA etter følgende bytteforhold: Aftenposten AS vil få 47,61 prosent av aksjene i selskapet, Bergens Tidende AS 21,37 prosent, Fædrelandsvennen AS og Fædrelandsvennens Trykkeri AS får 10,8 prosent mens Stavanger Aftenblad ASA får 20,20 prosent.

I tillegg vil aksjonæren i Aftenposten AS, Schibsted ASA, motta NOK 700 millioner som fusjonsvederlag.

– Schibsted ASA vil gjennom fusjonene få en eierandel i Media Norge på 68,33%. Schibsted har forpliktet seg til å redusere eierandelen til 50,1% så snart som mulig, men ikke senere enn 24 dager etter gjennomføring av fusjonen, skriver selskapet i en melding.

Det betyr at Schibsted må selge 18,2 prosent av aksjene som konsernet sikrer seg i Media Norge. Her er det aksjonærene i mediehusene som skal ha forkjøpsrett til å kjøpe inntil 25 prosent av aksjene til en pris som tilsvarer 90 prosent av den kursen som fastsettes i forhold til øvrige investorer i nedsalget. Dette er tidligere kjent gjennom den første intensjonsavtalen partene prestenterte for markedet.

Tror på fusjon
Men det er flere hindre i veien for Media Norge. Etter nyttår skal Medietilsynet se på saken i forhold til om Schibsted får en så stor andel av det nasjonale avisopplaget at de vil komme med et «midlertidig forbud». Deretter skal saken opp blant avisene aksjonærer i generalforsamlinger som alle vil bli avholdt den 15. februar i år. Etter det igjen kan Medietilsynet nedlegge sitt endelige forbud.

Konserndirektør Birger Magnus i Schibsted tar ingenting for gitt, selv om styrene i Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad har sagt ja til å etablere Media Norge.

– Vi tror Media Norge kan bli noe av, men beslutningen som styrene har foretatt er tatt med forbehold om hva som skjer i Medietilsynet og Konkurransetilsynet. Dessuten er det jo generalforsamlingene i avisene som tar den endelige beslutningen, sier påtroppende styreleder i Media Norge, Birger Magnus, til Kampanje.

Usikker på Medietilsynet
Det blir derfor en spennende start på året for Magnus og de øvrige Media Norge-kameratene.

– Jeg vil ikke spå om utfallet av Media Norge i de ulike generalforsamlingene, hvor det ikke er sikret nødvendig flertall. Dette må vi jobbe videre med. Vi må også forholde oss til at vi ikke kjenner Medietilsynets synspunkter på dette selskapet, etter at Adresseavisen røk ut.

Som tidligere kommunisert vil styret i Media Norge bestå av fra seks til ti medlemmer etter generalforsamlingens nærmere beslutning. De ansatte i Media Norge-konsernet skal gjennom særskilt avtale få rett til å velge inntil tre styremedlemmer gjennom valg av og blant konsernets ansatte. I fusjonsplanene er det forutsatt at de aksjonærvalgte medlemmer for den første valgperiode vil være følgende: Birger Magnus (styreleder), Jan Einar Greve, Ådne Kverneland, Ruth Elisabeth Ropstad, Lena K Samuelsson og Brit Rugland.

– Det er forutsatt at Media Norge skal bygges ut med en liten administrasjon. Fusjonspartene har gjennom fusjonsplanen uttrykt enighet om at administrerende direktører og sjefsredaktører i mediehusene skal utgjøre en del av konsernledelsen i Media Norge sammen med konsernsjef, finansdirektør og direktør for forretningsutvikling i den første etableringsfasen. Denne ordningen skal evalueres etter ett års drift av konsernet. Hovedkontoret for Media Norge skal etableres i Bergen, men med regionale ressurs- og kompetansesentre. Under den eiermessige integreringen vil dagens administrasjon og redaksjon i mediehusene bli videreført uendret, heter det i en børsmelding Schibsted sendte ut fredag.

– Hva har vært mest komplisert ved forhandlingene om Media Norge?

– Det har vært det samme som har vært tema i pressen, nemlig uavhengigheten til de forskjellige redaksjonene. Det tok for lang tid å få det positive budskapet ut. I dag er redaksjonenes selvstendighet og uavhengighet vernet og sikret langt utover det som er vanlig i andre aviser, sier Magnus.

Til sammen vil det nye konsernet omfatte om lag 2.200 ansatte (eksklusive bud). Fusjonsplanene er kommet i stand uten at det foreligger noen planer eller ønsker om nedbemanning i noen av mediehusene.

Kan ta lang tid
Generalforsamlinger i mediehusene for å behandle fusjonen vil bli avholdt den 15. februar 2007. Det vil deretter løpe en kreditorfrist for gjennomføringen av fusjonene på 2 måneder. Intensjonen er deretter å notere Media Norge på Oslo Børs straks etter utløpet av kreditorfristen, det vil si i månedsskiftet april/mai i 2007. Men det er langt fra sikkert. Dersom Media Norge går glatt igjennom i regionavisenes respektive generalforsamlinger kan det likevel ta tid før selskapet er etablert.

– Det avhenger av behandlingen i Medietilsynet og Konkurransetilsynet. I verste fall kan det ta seks måneder fra den 15. februar, sier Birger Magnus til Kampanje.