Publisert: 05.01.2007 - 15:11
Oppdatert: 29.05.2007 - 02:07
Milliardoverskudd i medier
Den norske pressen og kringkasterne gikk samlet sett med milliardoverskudd i 2005. Men mange aktører sliter med dårlig økonomi.
Av:
Knut Kristian Hauger
Den norske pressen og kringkasterne gikk samlet sett med milliardoverskudd i 2005. Det samlede driftsresultatet var på mer enn én milliard kroner, viser en undersøkelse Medietilsynet har gjennomført.
De gode tallene skjuler imidlertid at mange aktører har dårlig økonomi. For det er store variasjoner i presse og kringkasternes økonomi. Aviser som mottar pressestøtte, lokale tv-stasjoner og mange radiostasjoner går nemlig med underskudd i det som ved første øyekast kan synes som et rekordår for bransjen.
Bransjen omsatte for mer enn 20 milliarder kroner i 2005, eller noe mer enn en prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).Dagspressen står for to tredjedeler, NRK for 18 prosent, og privat kringkasting for 15 prosent av omsetningen.
Reklame er bransjens viktigste inntektskilde og utgjør noe under halvparten av omsetningen.
– Bransjen er mangfoldig. Den inneholder alt fra milliardforetak som preger alles hverdag til superlokale virksomheter som drives på frivillig basis for et meget begrenset publikum. Bransjen inneholder også noen av de økonomisk sett mest solide virksomhetene i norsk næringsliv og virksomheter hvis eksistens beror på statlige tilskudd, heter det i rapporten.
Les mer i Medietilsynets rapport «Økonomisk utvikling for dagspresse og kringkasting i Norge – 2001 til 2005».
Underskuddet større
Analysen viser at det går et klart skille mellom aviser som mottar pressestøtte og aviser som ikke mottar pressestøtte. Avisene som mottar pressestøtte, nummer to avisene og de mindre lokalavisene, står for bare ti prosent av omsetningen i dagspressen.
Disse avisene gikk samlet sett med om lag 200 millioner kroner i underskudd før pressestøtte i 2005, en svekkelse på 19 millioner kroner fra 2004.
Aviser som ikke mottar pressestøtte, er større aviser som stort sett går med overskudd. I 2005 hadde disse avisene 1,2 milliarder kroner i driftsresultat, en økning på 151 millioner kroner fra 2004. Annonser er dagspressens viktigste inntektskilde uavhengig av om avisene mottar pressestøtte eller ikke.
Nettavisene utgjør en stadig viktigere del av dagspressens økonomi. Omsetningen i nettavisene økte med nær 60 prosent fra 2004 til 2005. Driftsresultatet var på 90 millioner kroner i 2005, en tredobling fra året før.
Avhengig av reklame
NRK er den økonomisk sett dominerende aktøren blant kringkastingsvirksomhetene i Norge med om lag halvparten av den totale omsetningen. Blant de private kringkasterne går det et skille mellom nasjonale og lokale kringkastere. De nasjonale kringkasterne preges av få og store aktører som, med ett unntak, går med betydelige og stadig økende overskudd.
90 prosent av de nasjonale kringkasternes inntekter kommer fra reklame.
Lokale private kringkastere er en samlebetegnelse for alt fra kommersielle kjederadioer og storby-TV, til små nisjeradioer som drives ved hjelp av ubetalt, frivillig innsats. Kommersiell lokalradio har samlet sett gått med underskudd, mens ikke-kommersiell lokalradio har gått i balanse de siste fem årene.
Lokal-tv-kanalen har samlet sett gått med betydelige underskudd alle år fra 2001 til 2005.