– Godkjente Se og Hør-saker

Av: Oddvin Aune

I boken «En helt vanlig dag på jobben», som omhandler Håvard Melnæs sine erfaringer etter ni år som journalist i Se og Hør, kommer det fram at generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund har hjulpet ukebladet.

I boken, som ble sluppet i dag, står det at Kokkvold hjalp Se og Hør i forbindelse med avsløringer rundt John Carews farskapssak.

Se og Hør ble felt i PFU i to reportasjer for å skrive om dette: Både fordi de skrev at John Carew måtte ta DNA-test for å få avgjort farskapet til sønnen sin, og i tillegg fordi de trykket bilder av Carews sønn uten hans samtykke.

Sendt til Kokkvold
For å være på den sikre siden, tok Se og Hør sine forholdsregler før de publiserte den reportasjen i denne saken. Håvard Melnæs skriver at teksten han hadde laget ble sendt til Kokkvold før publisering.

– Han ga tips om hvordan saken burde redigeres. Dermed ble det umulig for ham å kritisere ukebladet i andre medier i etterkant, skriver Melnæs, og legger til at Kokkvold gikk god for følgende tittel: «Seks uker siden DNA-prøven fjernet all tvil. HAR FORTSATT IKKE SETT SØNNEN».

Melnæs skriver videre at det var hemmelig internt i Se og Hør at redaktør Odd J. Nelvik brukte Kokkvold som «konsulent», og at dette skal ha skjedd også ved tidligere anledninger. De to skal også i forkant av tv-debatter blitt enige på forhånd om hva de skulle si.

– Ingen allianse
Per Edgar Kokkvold sier til Kampanje at han ikke husker å ha fått tilsendt noe manus fra Se og Hør, men bekrefter at han fire-fem ganger har blitt oppringt av Nelvik for presseetiske råd rundt hva som bør publiseres.

– Jeg har aldri tipset om hvordan de bør redigere stoffet, jeg har bare sagt hva de ikke bør publisere. Jeg er glad for at redaktører ringer på forhånd for å be om råd i presseetiske problemer, og jeg blir daglig oppringt av redaktører om dette, sier Kokkvold.

Kokkvold sier videre at han aldri har inngått noen allianse med Nelvik i forkant av tv-debatter, og at de stort sett har vært på hver sin side i slike saker.

– Jeg har overhodet ikke noen dårlig samvittighet i denne saken, og det er synd hvis dette bidrar til at jeg ikke kan gi råd til norske redaktører. Jeg håper for forlagets og forfatterens skyld at resten av boken er mer etterrettelig enn dette.