Dette mener anmelderne

Av: Oddvin Aune

Dagbladets Andreas Wiese skriver i sin mediekommentar i dag at det Melnæs forteller stemmer med det pressemiljøet lenge har ment å vite.

– Men når en røver forteller deg at han er en røver, er det jo vanskelig å vite hva man skal tro. Og der fortellingen bygges på hva andre Se og Hør-journalister har fortalt, har han et klart problem med troverdigheten til kildene, skriver han, og fortsetter:

Alvorlig angrep
– Likevel og uansett: Nok står igjen til at man har et tydelig bilde av Se og hør etter å ha lest boka. Et bilde av bladets arbeidsmetode, deres betalingsvilje og deres glatte smøring av alle nyttige miljøer. Vakkert er det ikke.

Wiese mener at boka er avslørende for Se og Hør og et alvorlig angrep.

– Spørsmålet er selvsagt om bladets kjernelesere liker alvor. Eller om de fortsatt vil kose seg med bladet, og samtidig synes journalister er fæle, skriver Wiese, og slår fast:

– Seriøse norske medier drives etter langt mer etterrettelige og edruelige prinsipper enn Se og Hør. Men Nelviks blad definerer dessverre for mange hvordan de tror journalister arbeider.

Den samme avisas anmelder, Stian Bromark, skjønner ikke hvem som kan være målgruppa for boka.

– Inntrykket man sitter igjen med, er at dersom du er dum nok til å kjøpe Se og Hør regelmessig, er du ikke smart nok til å lese denne boka. Beklager. Hvem er da målgruppa?, spør han, og mener at boka aldri kan bli en bestselger sammenlignet med Se og Hørs opplagstall, skriver han.

«Opptrer som varsler»
Aftenpostens anmelder Ulf Andenæs mener Håvard Melnæs-boka har whistle blower-kvaliteter over seg:

– Jeg er ikke i stand til å bedømme hans motiver, men uansett ser det ut til at han har skrevet en samfunnsgavnlig bok, fordi han kaster lys over misforhold i en profesjon, i dette tilfelle pressen. Han opptrer faktisk som varsler. Samtidig ferdes han i en etisk gråsone, fordi han utleverer en rekke personer på det ubarmhjertigste, også noen av dem utenfor Se og Hørs medarbeiderstab, som vel ikke hadde drømt om å bli hengt ut på denne måten.

«Gjennomredigert»
Anmelder Ane Farsethås i Dagens Næringsliv skriver at det er Melnæs' vilje til å bruke egne erfaringer som gir teksten hans troverdighet.

– Hadde journalisten først kastet alle skrupler over bord, for siden å oute kollegaene med moralsk distanse, ville han risikert å fremstå som tidenes hykler. Ved primært å skrive om egne tvilsomme reportasjer, unngår han i stor grad det.

Hun mener boken framstår som kvalitetsmessig bra.

– I motsetning til en bok som Erik Tumyrs «Journalistjævler», som også ville avsløre tabloidjournalistikkens bakside, fremstår dette som en gjennomredigert og gjennomtenkt bok – uten at sammenligningsgrunnlaget for denne typen bøker er så mye å skryte av. Resultatet har blitt en leseverdig, om enn diskutabel, fortelling.