Schibsted advarer Giske

Av: Hans Hjellemo

Det fremgår av Schibsteds høringsuttalelse i forbindelse med ønsket om å lovfeste Redaktørplakaten.

For i høringsbrevet til Kulturdepartementet vil kulturminister Trond Giske avgrense lovfestingen av Redaktørplakaten til bare å gjelde dagspresse, slik at ukepressens og fagpressens redaktører og redaksjoner holdes utenfor.

– Schibsted vil advare mot en slik avgrensning, og vil anbefale departementet generelt å inkludere uke- og fagpresse i lovens virkeområde – med de eventuelle avgrensninger som i spesielle tilfeller må være absolutt nødvendige, skriver konserndirektør Jan Erik Knarbakk i Schibsted i høringsuttalelsen fra mediekonsernet.

Schibsted mener det vil representere et klart tilbakeskritt «i forhold til utviklingen som har preget norsk presse i flere tiår hva angår redaksjonell uavhengighet dersom den nye loven ikke i utgangspunktet skal gjelde alle redaktører og redaksjoner i trykte medier».

A-lag og B-lag
I høringsuttalelsen, som er signert av konsernsjef Kjell Aamot og konserndirektør Jan Erik Knarbakk, påpeker Schibsted det uheldige i at departementets forslag om å avgrense loven lett vil bidra til at det skapes en oppfatning av at man har et A-lag og et B-lag av redaktører og redaksjoner i Norge.

– At ikke alle trykte medier er meningsbærende eller nyhetsformidlende i like stor grad, kan etter vårt syn ikke være noen god grunn til at ikke de prinsippene man ønsker å lovfeste i utgangspunktet skal gjelde for samtlige utøvere av det ansvarlige redaktørskap og i alle redaksjoner, heter det i uttalelsen.

For å lovefeste
Schibsted markerer seg som en klar tilhenger av å lovfeste Redaktørplakaten og prinsippene om redaksjonell uavhengighet, og mener det er i overensstemmelse med Schibsteds og andre mediebedrifters tradisjoner.

Schibsted vier også eierens styringsrett over mediebedriftene oppmerksomhet.

– Forutsetningen for lovfestingen av prinsippene i Redaktørplakaten må være at eierens rett til å beslutte om den enkelte mediebedrifts og det enkelte mediums grunnsyn og formålsparagraf ikke svekkes, heter det videre.

Skille børs og katedral
Schibsted betoner viktigheten av at norsk lovgivning klarer å skille tydelig mellom styringen av et medieselskap som bedrift på den ene side og lovfestingen av prinsippene i Redaktørplakaten om redaksjonell uavhengighet på den annen.

– Etter Schibsteds oppfatning er økonomisk sunne og levedyktige mediebedrifter en nærmest åpenbar forutsetning for redaksjonelt frie og uavhengige medier. Et av de viktigste kriterier for at selvstendige redaksjoner virkelig kan utøve godt og fritt arbeid, er at man har ressurser til å drive kvalitetsjournalistikk. Det kan man bare vedta seg til hvis man har tilgang til statskassen. I motsatt fall må slike ressurser skaffes ved mediebedriftenes inntjening. I en slik sammenheng blir henvisninger til grådeige eiere og engstelige redaktører nokså utilstrekkelig. Normalt er det kombinasjonen av gode redaksjonelle produkter og en sunn og offensiv forretningsdrift som gir de gode resultater og de tilstrekkelige ressurser, skriver Schibsted.

Det norske mediekonsernet har videre «vondt for å se at noen seriøs norsk medieeier eller administrerende direktør i et medieforetak skulle ønske noe annet».

– I den utstrekning departementet i den senere tid mener å ha fått andre signaler fra tidligere ukjent hold, skal ikke departementet se bort fra at den rådende mediepolitikk i Norge kan være en medvirkende årsak. Generelt har norske, seriøse medieeiere og mediebedrifter ikke noe behov for flere spesialreguleringer knyttet til forretningsdriften. Sunn og god selskapsdrift og uavhengige redaktører og redaksjoner står, slik Schibsted ser det, ikke i et motsetningsforhold til hverandre, skriver Schibsted i sin høringsuttalelse.