Full Memo-splid i Dagbladet

Av: Erlend Fossbakken

Den meget kostbare satsingen på Memo skapte spenninger i Avishuset Dagbladet. Sentrale personer i styret og ledelsen var på kollisjonskurs før og etter den fatale lanseringen. Boken Kaptein Memo, som lanseres 23. april, kaster også lys over ansettelsen og avgangen til den meget kontroversielle redaktøren Kristine Moody.

«Dere vet ikke hvor krevende dette er», skal styrerepresentant Jan Lindh gjentatt gang på gang da Dagbladets konsernstyre skulle ta stilling til hvorvidt mediehuset skulle lansere nyhetsmagasinet Memo.

«Jeg vil se flere tall», kommanderte Dagbladet-eier Thorstein Tvenge.

Les også: Kamp om Memo-sannheten

John Olav Egeland har en plan
Datoen var 23.september 2005. Rundt styrebordet satt ti representanter, men ifølge boken «Kaptein Memo» var beslutningen avhengig av tre menn: Styreleder og hovedeier Jens P. Heyerdahl, investor Thorstein Tvenge og tidligere Orkla Media-sjef Jan Lindh. Heyerdahl var ifølge forfatterne Reidar Mide Solberg og Sigurd Smidesang Rønningen sterk pådriver for Memo-satsingen. Tvenge og Lindh kunne derimot styre sin begeistring for magasinplanene. Lindh spurte om hvor mange som ukentlig ville betale de 39 kronene Memo skulle koste i løssalg

Utover høsten maktet Dagbladet-administrasjonen å overbevise skeptikerne i styret. Sterke krefter bak Memo var ifølge boken prosjektleder Peter Raaum, konsernredaktør John Arne Markussen, Magasinforlagets direktør Mads Nygaard og konsernsjef Cato Hellesjø. Tidligere sjefredaktør John Olav Egeland hadde lansert ideen om et nyhetsmagasin allerede høsten 2003, få måneder etter at han gikk av som sjefredaktør. I desember 2003 luftet han ideen med Jan Lindh, som Egeland kjente fra tiden de jobbet sammen i Janco-Visjon. Påsken 2004 skrev Egeland et notat om at nyhetmagasin måtte utredes grundigere. Egelands etterfølger i Dagbladets sjefredaktørstol, Thor Gjermund Eriksen, var imidlertid meget skeptisk til magasinplanene og mislikte at pengene og champagnen fløt i Memo mens han måtte kutte bemanningen i papiravisen. Forholdet mellom Memo og avisen Dagbladet ble aldri godt.

Jahr lanserte Moody
Peter Raaum var tiltenkt stillingen som Memo-redaktør, hevder boken. Han hadde ledet prosjektet, førte ideene framover til styrevedtak og brente for etablering av et nyhetsmagasin. Klokken 09.00 mandag 19. desember 2005 møtte Raaum på kontoret til magasindirektør Mads Nygaard. Det ble et dårlig møte, ifølge forfatterne.

«Blek tuslet Raaum ned til Memos provisoriske lokaler innerst i andre etasje i Dagbladet-huset. Her hadde han og kollegene i prosjektgruppa grublet, tegnet og fantasert i snart ett år. Nå fortalte Raaum sine kolleger at han ikke kom til å bli Memos redaktør», skriver forfatterne.

To kandidater ble innstilt til stillingen. På førsteplass stod 33 år gamle Kristine Moody. I boken kommer det fram at det var tidligere Kapital-journalist Bjørn Olav Jahr, senere ble ansatt i Memo, som hadde satt konsernredaktør John Arne Markussen på sporet av Kristine Moody. Han og Moody hadde blitt gode venner i Kapital, et vennskap som styrket seg da Jahr kom i konflikt med Trygve Hegnar i forbindelse med en bok om Finance Credit-saken. Ifølge forfatterne hadde Jahr og Markussen blitt kjent etter at konsernredaktøren hadde gratulert Jahr med Skup-prisen. Høsten 2004 ga Markussen, som prosjektleder for Memo, Jahr opprdaget med å skrive et notat om Memos fallgruber og suksesskriterier. I sin rapport «Prosjekt Ukeblad» lanserte Jahr den ukjente Kristine Moody, forteller forfatterne.

Mistillit over alt
«Moody har alt - et stort kontaktnett, øye for de store linjer, pågåenhet, er uredd, skriver utsøkt norsk og er svært god på redigering», skrev Jahr. Sommeren 2005 møtte Markussen Moody første gang, og senere ble Nygaard involvert i samtalene. Styret og styreleder Jens P. Heyerdahl ble løpende informert om redaktørprosessen, og velsignet til slutt ansettelsen. Prosjektleder Peter Raaum ble ikke informert, hevdes det i boken. Senere skar det seg fullstendig mellom Jahr og Moody. Årsaken skal ha vært uenighet om saker i Memo.

Bare et halvt år etter ansettelsen var forholdet mellom Moody og Markussen kjølnet betraktelig, ifølge forfatterne. Markussen var ifølge boken misfornøyd med det meste i Memo, ikke minst magasinets politiske profil.

Også de ansatte var meget mett av Moody. 8. september ble Moody tvunget til å gå etter en mistillitserkæring fra journalistene. To uker senere var det slutt for alle i Memo. 25 millioner var tapt.