Taalesen får svar

Av: Jørgen B. Hoff

Lederen i Norsk Journalistlag, Elin Floberghagen, forstår at Bjørn Taalesen, sportssjef i TV2, undrer seg over tidspunktet Journalistlaget og Redaktørforeningen tar opp tematikken rundt forballavtalen.

I forrige uke bemerket Taalesen overfor Kampanje at det var gått mer enn ett år siden avtalen trådte i kraft, og at man allerede er godt i gang med den nye sesongen.

Les også: Får journalist-kritikk

Floberghagen understreker at det var vanskelig for fagforeningsapparatet å komme på banen tidligere.

– Fotballavtalen innebærer mange ressursspørsmål og etiske problemstillinger knyttet til dette. Derfor bestilte vi en utredning i etterkant av forrige landsmøte for to år siden, som skulle se på disse tingene. Utredningen var klar i februar, og derfor er det først nå vi har fått oversikten, forteller NJ-lederen til Kampanje.

Utredningen er foretatt av Knut Helland og Brita Ytre-Arne ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen og tar for seg sportsrettigheter og publisistiske idealer generelt før den går på TV 2s avtale om norsk toppfotball spesielt.

Helland og Ytre-Arne har, i likhet med offentligheten forøvrig, ikke fått tilgang til den endelige avtalen mellom TV2, Telenor og Norges Fotballforbund. Dermed har utrederne vært nødt til å ta utgangspunkt i det opprinnelige anbudsdokumentet fra NFF, og se i hvilken grad TV 2 følger retningslinjene i sin redaksjonelle dekning av norsk fotball.

Utfra dette mener de to at TV2s sendinger «tilsynelatende er mer presseetisk konkrete enn det anbudsdokumentet legger opp til».

Bryter med pressetikken
Selv om Helland og Ytre-Arne mener at det er liten grunn til å «betrakte de enkelte elemente i TV 2s fotballsendinger som faktiske trusler mot medienes redaksjonelle frihet», mener de at det er « et utvilsomt faktum at noen elementer i sendingene bryter med presseetiske normer».

Blant annet kritiseres bruken av tippetips fra ekspertene i studio under sending, som indirekte kan oppfattes som en oppfordring om å benytte seg av Norsk Tippings tjenester.

Rapporten konluderer med at slike brudd forekommer i sportssendinger, både nasjonalt og internasjonalt, og ofte er «systematiserte og inngår i rettighetsavtaler som det er hard kamp om mellom mediekonsern».

Ser faresignaler
Helland og Ytre-Arne ser faresignaler ved at attraktive rettigheter kan være med på å legitimere brudd på presseetiske normer så lenge alternativet er at arrangementene ikke blir vist i det hele tatt.

– Det kan se ut til at den gjensidige kommersialiseringen på sports- og mediefeltet har skapt en praksis som ikke stemmer overens med grunnleggende publisistiske idealer, slik disse er nedfelt i Vær varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten, er konklusjonen i kapittelet om fotballavtalen.

Som en konsekvens av dette, ønsker altså Journalistlaget å ta ansvar.

– Det er blitt veldig mye penger i eksklusive rettigheter og det er et økende fenomen. Da har NJ som oppgave å sikre bred og uavhengig journalistisk dekning. Det skal for eksempel ikke være slik at kun ett medium skal ha tilgang. Grunnen til at fotballavtalen trekkes frem i denne sammenhengen, er at det er et av de beste eksemplene på hvor enormt mye penger som er involvert, sier Elin Floberghagen.