Moody: – Kunne solgt Memo

Av: Erlend Fossbakken

En åpenhjertig og tindrende klar Kristine Moody snakket ut om Memo-fadesen under Nordiske Mediedager i går.

– Vi gjorde feil som vi kunne rettet på etter hvert og vi gjorde uopprettelige feil, sa Kristine Moody tørt og forsiktig smilende under et foredrag på Nordiske Mediadager i Bergen. Og slik tok hun et veltalende og analytisk oppgjør med den dundrende Memo-fiaskoen til Avishuset Dagbladet.

Vårt Land ville kjøpe
Den tidligere Memo-redaktøren mener Dagbladet burde vurdert å selge Memo da mediehuset ikke lenger var villig til å bruke penger på nyhetsmagasinet.

– Hvis de ikke ville bruke mer penger på Memo, burde Dagbladet åpnet for salg. Mediehuset Vårt Land ville kjøpe Memo, men klubbformann Reidar Mide Solberg sa nei, fortalte hun.

Les også: Kamp om Memo-sannheten

Kristine Moody, eller Kristine Memo som en av tilskuerne omtalte henne som etter sesjonen på Nordiske Mediedager i går ettermiddag, kom med en mitraljøse av innrømmelser og refleksjoner. Eksredaktøren, som insisterte på at hun nyter hjemmeværendetilværelsen, ga tilhørerne sin versjon av hva som gikk galt med nyhetsmagasinet. Hun mener Avishuset Dagbladet og hennes Memo-stab bommet på flere områder, og trakk særlig fram abonnement og distribusjon

Les også: Full Memo-splid i Dagbladet

– Ikke en kjeft som solgte
– All markedsinnsats var giret mot lanseringen mens redaksjonen tenkte flere uker framover. Vi hadde fryktelig dårlig med tid. I dag ville jeg prioritert strammere mot førsteutgaven enn det vi fikk tid og mulighet til. Vektingen av den redaksjonelle innsatsen samsvarte ikke med markedsinnsatsen. Tv-reklamen rullet og gikk mens det ikke var en kjeft som solgte abonnement, sa Moody.

Hun fortsatte:

– Vi hadde en distribusjon som ifølge konsernredaktør John Arne Markussen i Dagbladet var en skandale. Jan Lindh, som satt i Dagbladet-styret og i prosjektgruppa for Memo, mente vi hadde vært naive. Innenfor Ring 1 var det fredag, dagen etter utgivelsedagen, en tredel som fortsatt hadde den gamle utgaven og en tredel som ikke fått noen blader i hele tatt. Det er bare moren din som orker å løpe fra kiosk til kiosk for å finne ett blad, konstaterte hun og fortsatte:

– Norges fjongeste abonnementsliste
– Vi hadde Norges fjongeste abonnementsliste. Jens Stoltenberg og Statsministerens kontor hadde to abonnement, for å nevne noen. Det var veldig hyggelig å lese den korte abonnementsliste i tunge stunder.

Hun tok også selvkritikk for Memos redaksjonelle profil og kvalitet.

– Jeg kom fra Kapital og det er vel ingen som har funnet en nyhet der. En nyhetsredaktør ville nok ha drevet fram flere nyhetssaker enn det jeg gjorde. Jeg hadde ikke et styringsdokumenter som fortalte at vi ville lykkes bedre med å legge oss tettere opp til Dagbladets profil. Venstreprofil er ikke en hemmelig vei til mediepenger, poengterte hun.

Moody fortalte at leserundersøkelsen var trist lesning for Memo og Avishuset Dagbladet.

– Undersøkelser i opinionen viste at vi ikke var viktige nok. Folk svarte at vi var moderne, men ikke viktig nok. Det som skuffet oss aller mest var at kjennskapen til Memo var så dårlig. Det var vanskelig å finne folk som kjente til magasinet. Mange hadde ikke fått med seg lanseringen. Dette forklarte folk med at det var lanseringstretthet og stor mediestøy generelt sett. I pressekretser var Memo-lanseringen stor, men det hadde gått folk hus forbi, sa Moody.

Oppgitt over Kagge Forlag
Også forfattererne av den omstridte boka Kaptein Memo, Reidar Mide Solberg og Sigurd S. Rønningen, og utgiver Kagge Forlag fikk en syrlig hilsen Moody.

– Jeg synes ikke det er leit å få kjeft, men det er leit å få kjeft av folk som jeg jobbet sammen. Klubblederen sa nei til at Vårt Land skulle kjøpe Memo, men dette ble ikke med i boka på grunn av dramaturgiske hensyn, ifølge forfatterne. Dramturgiske hensyn har nok vært viktig i hele dette bokprosjektet, sa hun syrlig.

Etter foredraget kommenterte Moody Memo-boka slik:

– Jeg tror vel ikke det er noe stort marked eller behov for en bok om Memo. Mer har jeg ikke å si om boka. Jeg er vel mer oppgitt over Kagge Forlag enn forfatterne.