Her er NEI-sidens argumenter

Av: Hans Hjellemo

A-pressen mener de faktiske og skjønnsmessige vurderingene av Media Norge i stor grad vil være de samme, enten opplaget er i overkant eller i underkant av en tredjedel.

– Det avgjørende er om Schibsted får en mediedominans loven har til formål å hindre, skriver A-pressen.

Edda Media følger opp:

– Dersom Media Norge, mot formodning, vil bli godkjent av Medietilsynet, vil det etter vårt syn bli umulig å opprettholde reguleringstiltak som rammer aktørene ulikt og som gir aktørene ulike muligheter til å utvikle seg og konkurrere. Godkjennes Media Norge uten lovmessige forandringer, vil samfunnet gi Schibsted en permanent fordel og sementere en situasjon uten likevekt mellom partene, skriver Edda Media.

De to mediekonsernene, som begge er Schibsteds nærmeste konkurrenter i dagspresse- og internettmarkedet, lister opp en rekke argumenter som taler mot en etablering av Media Norge.

Her er nei-argumentene til Edda Media:

– Fusjonen styrker ikke ytringsfriheten og de reelle ytringsmulighetene:
Schibsted er ingen sterkere garantist for redaksjonell uavhengighet enn andre medieeiere.

– Svekket inntektsgrunnlag for andre medievirksomheter:
Fusjonen i Media Norge står i motstrid til lovens paragraf 1. Inntektsgrunnlaget for andre medievirksomheter i form av leserflukt og annonseflukt svekkes. Resultatet kan bli avisdød og et inntektsgrunnlag som er så svekket at ndet vil fremtvinge endringer i form av nye konstellasjoner, og dermed ytterligere eiermessig konsentrasjon.

– Ikke selstendige uavhengige aktører:
Schibsted og Media Norge er ikke to selvstendige uavhengige aktører, men må sees på som en enhet. Media Norge er ikke en fjerde aktør i markedet. Behandles saken slik må reglene om krysseierskap endres eller erhvervet forbys, for ikke å stå i motstrid til paragraf 10f.

– Bør legge samlet eiermakt til grunn:
Edda Media viser til lovens samarbeidsklausul og mener de eksisterende samarbeidsavtalene mellom Media Norge og Adresseavisen på annonsesiden og redaksjonell side bør tillegges vekt. Derfor bør Medietilsynet legge til grunn den samlede eiermakten i Adresseavisen og Media Norge til grunn, uavhengig av hva Schibsted gjør med Adresseavisen.

– Bør også vurdere makt i elektroniske medier:
Edda Media mener Medietilsynet også bør vurdere Media Norge ut fra den maktposisjonen Schibsted oppnår innenfor elektroniske medier, som loven omfattes av. Vurderingen av Schibsteds og Media Norges samlede posisjon i det elektroniske mediemarkedet tilsier at Schibsted vil inneha det som i lovens paragraf 9 blir omtalt som en betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt eller regionalt, og dette er i strid med formålet i lovens paragraf 1.

Her er nei-argumentene til A-pressen:

– Bør vurderes som strategisk allianse med Adresseavisen:
A-pressen mener at en slik strategisk og operasjonell samordning som omtalt over vil ha en rekke konsekvenser for mediemarkedet. En konsolidering vil ha positive sider for de som er involvert i Media Norge, men kan vanskelig se at det er tilfellet for mediemangfoldet totalt sett. Tvert imot vil Media Norge sine økonomiske ressurser, markedsposisjon og makt være et godt utgangspunkt for å intensivere konkurransen mot den øvrige medievirksomheten i Norge gjennom mer kapital til produktutvikling, økt finansiell og strategisk evne til å etablere seg i nye markeder, samt sterk innflytelse og kontroll med løssalgsmarked og distribusjon.

– Schibsted vil dominere meningsdannelsen:
Gjennom eierskapet i seks (syv) av de ni største avisene vil Schibsted få en dominerende posisjon i meningsdannelsen i Norge, både fordi disse avisene er størst og fordi de dominerer markeder i hovedstaden og de største byene.

– Svekket konkurranse i annonsemarkedene:
Schibsted vil ha en langt sterkere posisjon i reklamemarkedet enn en eierandel av avisopplaget på knapt en tredjedel tilsier. Schibsteds aviser (inkludert internett) vil nå omlag 70 prosent av Norges befolkning daglig. Dette gir en reell markedsmakt som er formidabel og som vil svekke konkurransekraften i annonsemarkedet til aktører utenom Schibsted. Spesielt vil A-pressens aviser i Bergen og Stavanger være utsatt.

– Økt kontroll over pengestrømmer:
Virkningene av Media Norge-fusjonen vil øke Schibsteds mulighet til å ta kontroll over pengestrømmene i mediebransjen, særlig i reklamemarkedet. Til syvende og sist har disse inntektene en avgjørende betydning for å sikre et reelt mediemangfold.

– Ikke fire, men tre aktører:
Media Norge blir ingen fjerde aktør, men en del av Schibsted. De fire regionavisene blir datterselskaper i konsernet med de konsekvenser det har for en samlet eierstyring. Dessuten innebærer Media Norge en sterkere integrering mot Schibsteds øvrige virksomhet som VG eller de nye digitale aktivitetene.

– Dårlig vern mot internasjonale medieselskaper:
Media Norge vil svekke øvrige norske aktører til fordel for økt Schibsted-dominans. Det betyr i så fall at etableringen av Media Norge vil føre til at øvrige norske mediehus generelt sett blir dårligere rustet til å møte konkurransen fra Google, Microsoft eller andre internasjonale medieselskaper.