Milliardoverskudd i norsk presse

Av: Erlend Fossbakken | Knut Kristian Hauger

Overskuddet i avisbransjen, som inkluderer den statlige pressestøtten, økte med tre prosent til 1,5 milliarder kroner fra 2005 til 2006. Blant avisene som mottar pressestøtte var bildet mer variert. Mens nummer 1 1/aleneavisene og de riksdekkende meningsbærende avisene styrket resultatet i 2006, fikk nummer 2-avisene et svekket resultat.

Det kommer fram i en fersk rapport som Medietilsynet legger fram i dag.

Les hele rapporten her.

– Helsetilstanden er god
Rådgiver i Medietilsynet, Bjørn Tore Østeraas, mener den samlede økomiske situasjonen er god for norsk presse, og da særlig for nummer 1-avisene.

– Blant de som mottar pressestøtte er situasjonen at det jevnt over går bra, men tar vi bort pressestøtten så blir det et betydelig underskudd. Underskuddet er likevel mindre enn det det pleier å være, sier Østeraas til Kampanje.

Den avisgruppen som gjør det svakest er nummer to-avisene, men årsaken til det er kompleks.

– Det er ikke lett å se spesifikt hva det skyldes. Det er høyere kostnader og litt lavere inntektene, sier Østeraas.

– Hvordan er så helsetilstanden til norsk presse?

– Helestilstanden er god. Både 2005 og 2006 har vært gode år, sier han.

Bedring for lokalradio
Når det gjelder lokalradio viser Medietilsynet til at det er liten bedring i resultatet. Lokalradioene økte overskuddet noe i 2006. Det var de kommersielle radioene som styrket resultatet mest, mens de ikke-kommersielle radioene fikk en mer beskjeden framgang.

– Det er de lokalradioene som vi definerer som kommersielle radioer som står for bedringen. For de ikke-kommersielle går det så vidt over null, men her er det mange som ikke har et kommersielt formål og da er balanse nok, sier Østeraas.

Inntektene i det kommersielle lokalmarkedet var på 210 millioner kroner samlet, mens de ikke-kommersielle stod for 113 millioner kroner.

Lokal-tv sliter
Svakest er utviklingen på lokal-tv. Lokal-tv-kanalene svekket resultatet med vel to millioner kroner i 2006 sammenlignet med året før.

– Det går dårligere på lokal-tv og de har det dårligste samlede resultatet siden 2003. Det er ingen dramatisk forverring. Inntektene øker, men kostnadene øker mer, sier Østeraas.