Her er ukeblad-spådommene

Av: Hans Hjellemo

Da MMI Synovate presenterte de ferskeste lesertallene for i alt 112 titler innenfor ukeblader, magasiner og spesialblader var det generelle bildet «status quo» for bladforlagene.

Les også: Ukeblader på stedet hvil

– Ukepressen bør si seg meget fornøyd med at lesertallene holder seg stabile i en situasjon hvor internett stjeler fokus og tar lesere. Bildet er slik at noen etablerte og eldre titler går tilbake, mens nisjeblader og nyere magasiner går frem, sier Karen Eldbjørg Toven til Kampanje.

Men hva skjer fremover? Direktør Karen Eldbjørg Toven i Magasin- og ukepresseforeningen tror forlagshusene fortsatt vil satse på nye smale ukeblad- og magasintitler.

– Jeg tror forlagene fortsatt vil teste ut stadig smalere bladsegmenter med nye titler, sier Karen Eldbjørg Toven til Kampanje.

Tror på høyt lanseringstempo
Toven regner med at forlagene fortsatt vil holde et høyt tempo i lanseringen av nye spesialblader.

– Forlagene vil nok hele tiden teste ut smalere magasiner, men de vil få stadig kortere tid på å bevise sin levedyktighet. Det er jo gjennomgående nisjebladene som går frem, og her vil nok forlagene fortsatt satse. For familiebladenes del vil nok forlagene forsøke å holde stillingen så godt som mulig, fordi de fortsatt representerer store inntekter for forlagene. Samtidig ser vi at forlagene satser på nett i tilknytning til bladene de utgir, sier Toven.

Nelvik tror på fremtiden
FSjefredaktør i Se og Hør Forlaget, Odd Johan Nelvik, er heller ikke bekymret for fremtiden og ukebladenes posisjon i det norske mediemarkedet.

– Det kommer flere og flere titler og det selges blader som aldri før. De som spådde at nå skulle vi lese alt på nett fikk ikke rett og de kommer heller ikke til å få rett de nest ti årene heller. Det er noe eget med den opplevelsen du får når du setter deg ned med blad mellom hendene, sier Nelvik til Kampanje

Sære blader gjør det best
Bjørn Kvernberg i MMI Synovate, som stod for presentasjonen av lesertallene i Oslo i dag, tegnet et bilde som viser at de tradisjonelle ukebladene går ned, mens månedsblader, magasiner og interesseblader går frem.

– Særlig ser vi at interesseblader øker i gode tider, og her er interiør kanskje det beste eksemplet som viser at tilbøyligheten til å lese magasiner og spesialblader følger den økonomiske utviklingen. Interiørblader hadde 600.000 lesertilfeller i 1999, nå er antallet lesertilfeller 3,4 millioner. Jo mer spesielt et blad er, desto bedre går det, sa Kvernberg.

Les også: Vinnerne og taperne

– Gleder seg over gutta
Toven gleder seg ellers over at menn ser ut til å ha lært seg å lese.

– De fleste mannebladene går frem, der hvor menn kanskje har snyltet på kvinnebladene i skjul. Offisielt liker jo menn å si at de leser fag eller nytte, men kanskje vi får en ny giv i dette segmentet nå, sier Karen Eldbjørg Toven.

Les også: Fikk løft uten sex-annonser

I sin gjennomgang av de ulike titlene og segmentene de henvender seg til konkluderte han med at kjendisbladene holder seg stabile med en marginal tilbakegang på en prosent i lesertall regnet ut fra et totalopplag på tre millioner blader.

Les også: Har mistet 50.000 lesere

Tilbake for familieblader
Familiebladene har i sum en liten tilbakegang, mens kvinnebladene har stabilisert seg etter noen turbulente år med mange nye titler. Her ser leserne nå ut til å ha funnet sine blader. Det generelle bildet er at eldre titler går ned, mens endel av de nyere titlene øker.

Menn øker også, og dette er en målgruppe som har vært vanskelig å dekke med generelle blader.

Innenfor interessebladene øker helse og mat, mens businessblader som skriver om personlig økonomi øker mest i sitt segment, oppsummerte Bjørn Kvernberg.