– Nei til Lex Telenor

Av: Hans Hjellemo | Knut Kristian Hauger

– Vi kan ikke regulere oss til et «lykkelig» mediemarked, sier Schibsteds konserndirektør Jan Erik Knarbakk.

Før helgen reagerte kulturminister Trond Giske sterkt på at Telenor har havnet i en strid med NRK og TV 2 i forhold til eierskapet i Norges televisjon og de distribusjonsavtaler som er inngått i forbindelse med utbyggingen av det digitale bakkenettet.

Les også: Giske advarer Telenor

Les også: Telenor går til sak mot tv-partnere

Allerede i vår varslet kulturministeren en gjennomgang av Telenors makt på medieområdet i den mediemeldingen han presenterte under Nordiske Mediedager i Bergen.

Les også: Varsler strammere medielov

Men verken Schibsted, Edda Media eller NHST Media Group vil ha noen særskilt regulering av Telenor som medieaktør selv om telegiganten er blitt en betydelig aktør i mediemarkedet de siste årene.

Telenor-toppene Jon Fredrik Baksaas og Stig Eide Sivertsen, som leder mediedivisjonen Telenor Broadcast, eier blant annet betal-tv-plattformen Canal Digital og er deleier i de to bakkenettselskapene RiksTV og Ntv. I tillegg eier Telenor mediekonsernet A-pressen sammen med LO og Fritt Ord og er dermed også indirekte eier av TV 2 Gruppen.

Telenor eier også tv-kanalene TV 2 Zebra og TV 2 Sport sammen med TV 2-konsernet.

– Nei, vi trenger ingen egen ny «Lex Telenor» til å regulere telekonsernets aktivitet i mediemarkedet. Det mediemarkedet trenger er, som alle andre markeder, størst mulig grad av frihet for aktørene og konkurranse mellom aktørene til beste for brukerne. Derfor kan vi heller ikke i prinsippet lovregulere oss til et «lykkelig» mediemarked ved å regulere Telenor, sier Jan Erik Knarbakk.

Foto:

– For mye lovverk: Schibsted-topp Jan Erik Knarbakk mener dagens lovverk ivaretar Telenor som medieeier i tilstrekkelig grad.

Finnes lovverk
– Hvis en aktør er blitt tildelt et knapphetsgode av det offentlige, har staten mulighet til å hindre misbruk ved hjelp av konsesjonsbetingelser, og straffereaksjoner knyttet til konsesjonsbetingelsene. Det gjelder også for Telenor. Og om en aktør søker å oppnå en eller annen form for monopoldannelse, har vi konkurranseloven som et godt redskap å ty til. Den gjelder også for Telenor. Mediemarkedet i Norge har allerede en lov for mye, nemlig medieeierskapsloven. Selv om Telenor er stor og sterk, trenger vi ikke flere særreguleringslover, sier Knarbakk.

Han mener det interessante perspektivet å vurdere Telenor i som medieaktør, er ut fra evnen til å havne på alle sider av bordet på en måte som kan hindre konkurranse.

– Jeg oppfatter ikke Telenor slik at selskapet hindrer konkurranse. Saken rundt Nix og internett hadde overtoner som kunne ligne på det. Men også her vil konkurranseloven hindre det. Konkurranseloven er ganske undervurdert i sin evne til å hindre urettferdighet i stor grad. Det lovverket vi har ivaretar med andre ord Telenor som medieeier i tilstrekkelig grad. I mediebransjen har vi for mange reguleringer som det er, og vi trenger ikke flere, sier Jan Erik Knarbakk.

Statlig paradoks
– Det er et paradoks at Staten som landets suverent største medieeier gjennom NRK og Telenor ikke regulerer seg selv. Vi har to store medieeiere her i landet, Schibsted og Staten. For oss er det et problem at vi utsettes for reguleringsmessige tiltak fra eieren av en konkurrent, nemlig Staten, sier direktør for utgiverspørsmål i Edda Media, Stig Finslo, til Kampanje.

– Vi har merket oss statsrådens uttalelser i forbindelse med Telenors opptreden som eier i Norges Televisjon, og forstår at vi her har å gjøre med en eier som vet at eierskap betyr noe og som vil noe og som vil bruke eiermakten. I forholdet til Telenor blir det problematisk både å møte Telenor som kunde og som konkurrent. Fra å være en anonym tjenesteleverandør har Telenor fått en betydelig posisjon gjennom sitt medieeierskap på innholdssiden og i forhold til rettigheter. Det krever en erkjennelse hos Staten av den posisjonen Telenor faktisk har. Derfor er det et paradoks at Telenor ikke anses som en medieaktør og omfattes av medieeierskapsloven, sier Finslo.

Likevel vil ikke Edda Media og Stig Finslo gjøre seg til tilhenger av ytterligere reguleringer.

– Nei, jeg har jo ikke vært noen sterk talsmann for reguleringer. I mitt synspunkt ligger det heller ingen anklage fra vår side om at Telenor misbruker sin makt. Vi peker bare på at vi har en lovgivning som ut fra et føre var prinsipp regulerer potensiell eiermakt. Da er det problematisk at Staten ikke regulerer seg selv, slik at noen eiere reguleres og ikke andre. Telenor er nær kjernen i mye av det vi selv holder på med gjennom flere av sine eiermessige posisjoner, og representerer dermed en konkurranse for oss. Her legger altså Staten til rette for å brette ut butikken i NRK og Telenor, noe som byr på problemer for de øvrige aktørene, sier Stig Finslo.

Balanserer godt
Konsernsjef Gunnar Bjørkavåg i NHST Group har også et ganske avslappet forhold til Telenor som medieaktør.

Foto:

Konsernsjef Gunnar Bjørkavåg i NHST Group har også et ganske avslappet forhold til Telenor som medieaktør.

– Når det gjelder markedsmakt så synes jeg Telenor gjennomgående har balansert dette ok. Da Telenor ville trekke seg ut av det felles internett-sentral-samarbeidet NIX likte jeg ikke det, og sa klart fra gjennom Mediebedriftenes Landsforening, Og nå er Telenor på vei tilbake. Telenor har mye markedsmakt, men makten ligger reelt sett primært i sluttkundeleddet, som er det leddet også vi primært ser mot, sier Bjørkavåg.

Bjørkavåg har selv en fortid i Telenor som administrerende direktør i Telenor Plus i siste halvdel av 1990-årene med ansvar for å bygge opp Telenors medieaktiviteter på tv-siden.

– I forhold til de strategier som da ble utviklet må jeg si at det er meget gode resultater som Telenor har oppnådd ti år etter. At det skulle bli et digitalt bakkenett trodde jeg imidlertid lite på, fordi det blir fryktelig dyrt i forhold til antall nye seere. Vi følger Telenor tett, men Telenors rolle som medieaktør er til å leve med, sier Gunnar Bjørkavåg.