– Gal vurdering av Medietilsynet

Av: Hans Hjellemo | Erlend Fossbakken

Medietilsynet fastholder sin motstand mot etableringen av Media Norge i regi av de store regionavisene. Schibsteds eierposisjon i elektroniske medier tillegges stor vekt i forhold til å opprettholde Medietilsynets motstand.

I Media Norge-avisene og i Schibsteds hovedkvarter i Apotekergaten i Oslo er man forundret over Medietilsynets argumentasjon:

– Hjemmelen eksisterer ikke
– Vårt hovedankepunkt er at Medietilsynet har benyttet seg av en hjemmel som ikke eksisterer i eierskapsloven, ved å begrunne motstanden mot Media Norge med Schibsteds eierposisjon innenfor elektroniske medier, sier styreleder Jan Greve i Bergens Tidende på vegne av prosjektstyret i Media Norge til Kampanje.

Les også: Media Norge i klagenemnda

Les også: Han avgjør Media Norge-skjebnen

Les også: – Orker ikke å snakke om Media Norge

Greve, som representerer prosjektstyret til Media Norge, sier videre:

– Kulturminister Trond Giske anfører i mediemeldingen «Kringkasting i en digital fremtid» at det kan komme på tale å vurdere og regulere elektroniske medier i medieeierskapsloven. Det tar vi nå som et eklatant bevis på at Medietilsynet ikke har hjemmel for å begrunne motstanden slik tilsynet gjør. Vår oppfatning er at Medietilsynet har benyttet feil jus og gjort en forvaltningsmessig gal vurdering, sier Greve.

– Må nå frem i Klagenemda
Klagenemda for eierskap i medier skal nå gjøre en vurdering av Medietilsynets vedtak som ikke kan ankes videre.

– Dersom gullet skal «hem» som vi sier i Bergen, så må vi nå frem i Klagenemda. Vi har både tro og håp på at vi når frem med vårt syn i Klagenemda og at nemda omgjør Medietilsynets vedtak og ser at Media Norge vil gavne avismangfoldet, sier han.

– Nok et argument er at Konkurransetilsynet har gitt oss medhold i forhold til å etablere Media Norge. Medietilsynets begrunnelse for å opprettholde sin motstand beveger seg i stor grad inn på konkurransemessige forhold som er Konkurransetilsynets, og ikke Medietilsynets, oppgave å vurdere, sier Greve.

Kan havne i retten
Partene i Media Norge har selvsagt mulighet for å vurdere rettslig forfølgning dersom Klagenemda faller ned på samme konklusjon som Medietilsynet.

– Jeg vil ikke forskuttere en slik avgjørelse før vi vet hva Klagenemda faller ned på. Men det finnes eksempler på at Medietilsynet har fått omgjort vedtak, og ikke har nådd frem, etter avgjørelser i rettsapparatet, sier Greve til Kampanje.

Mottok klagen i dag
Klagenemnda har i formiddag mottatt klagen som Media Norge-partene overleverte Medietilsynet for vel to og en halv måned siden, og dessuten Medietilsynets innstilling til klagen, samt to nye undersøkelser som Medietilsynet har gjennomført. Klagenemnda har også mottatt Medietilsynets vedtak av 2. juli, og i alt om lag 1500 sider med annet materiale som Medietilsynet mener er relevant for saken.

– Vi vil gi Klagenemnda våre vurderinger av Medietilsynets innstilling og de to nye undersøkelsene. Vi synes ikke det er naturlig at vi gir detaljerte kommentarer før Klagenemnda har mottatt disse vurderingene. Jeg tør imidlertid si at undersøkelsene, som vi har hatt anledning til å eksaminere i om lag to uker, ikke utfordrer våre synspunkter slik de er formulert i klagen, sier Greve og fortsetter:

– Belyser ikke vår klage
– Jeg synes også det er verd å notere at de to undersøkelsene begge er igangsatt og i det store og hele gjennomført før vi innleverte klagen 23. juli. De forholder seg derfor ikke til klagen og belyser den heller ikke, men fremstår mer som et noe forsinket forsøk på å underbygge Medietilsynets forbudsvedtak, sier Greve.

– Gitt at Medietilsynet har gjort lite annet enn å repetere sine argumenter fra forbudsvedtaket og gjennomført to små og overflatiske undersøkelser, spør jeg meg hvorfor det har tatt over to måneder å videreformidle dette til Klagenemnda.

– Vilkårlig håndtering av store verdier
Greve er kritisk til hvordan Medietilsynet har håndtert Schibsteds oppkjøp i Stavanger Aftenblad.

– Jeg noterer meg ellers at Medietilsynet slår en foreløpig retrett på sitt vedtak mot Schibsteds erverv i Stavanger Aftenblad på grunn av en saksbehandling tilsynet selv erkjenner er utilstrekkelig, og nå behandler dette spørsmålet nok en gang. Det er en vilkårlig måte å håndtere så store verdier på, sier Greve.

– Forventningsfulle
Klagenemnda har ingen formelle tidsfrister for sin behandling, men har signalisert at man legger vekt på tempo:

– Vårt inntrykk er at Klagenemnda ser behovet for en grundig, men effektiv behandling, også tidsmessig. Vi er fortsatt forventningsfulle og håper at Klagenemnda vil se at Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Aftenposten styrker mediemangfoldet i Norge gjennom å etablere Media Norge, sier Jan Einar Greve.