En naturlig tv-forklaring

Av: Geir Lilleberg

I disse dager er tabloidavisene – og for så vidt andre også - svært opptatte av NRKs seerfall på fredagskvelder, lørdagskvelder og tirsdagskonseptet «Drømmerollen». Seerflukten skyldes nødvendigvis ikke at NRK er blitt dårligere til å lage tv i løpet av to måneder. Det er mange og naturlige forklaringsfaktorer som ligger til grunn for NRKs høstnedtur.

At seertall og markedsandeler hos NRK faller, er en korrekt observasjon fra tabloidavisene med flere. Det er derimot vel enkelt å forklare det ene og alene med at Tore Strømøy er blitt en dårligere programleder med årene, at tv-konseptet er for dårlig eller at produksjonsmiljøet i NRK TV er blitt langt svakere enn hva de var i fjor.

Faktum er at NRK har hatt et unikt tak på seerne i årtier. At de hadde taket i en monopolsituasjon – før TVNorge og TV3 kom på banen på slutten av 1980-tallet og før TV 2 ble lansert 5. september 1992 – sier seg selv.

Det som er overraskende, er at NRK har klart å holde den solide posisjonen så lenge som de faktisk har gjort. Senest i fjor hadde NRK1 39,9 prosent av TV-tittingen, mens NRK2 oppnådde 3,6 prosent

Men uventet er NRK-nedturen ikke. Den måtte bare komme.

Det er mange årsaker til at de store og brede kanalene faller, i september falt nemlig alle de brede tv-kanalene, minus TV 2 som blomstrer videre med ny suksess med kjente og innarbeidede konsepter som «Skal vi danse», «Jakten på kjærligheten», «Senkveld» og «Idol».

For øvrig er det grunn til å stoppe litt opp ved dette med kjente og etablerte konsepter. Programsuksessene i høst kan relateres nettopp til disse. For TV 2 kan man føye «God kveld, Norge!» på listen. Ingen kan ta fra NRK at «Beat for Beat», «Nytt på nytt» og «Kvitt eller dobbelt» går hjem hos tv-seerne. På TVNorge og TV3 ser det likedan ut. Etablerte «71 grader nord» (TVNorge) og «Robinsonekspedisjonen» (TV3) trekker seere.

Men det er ikke bare programinnhold som gjør at de brede kanalene mister andeler. Stadig tøffere konkurransesituasjonen gjør sitt til at alle nisjekanalene spiser sine andeler av de store, nesten uten unntak. At kategorien «øvrige kanaler» hadde 17 prosent av seertiden i Norge i september i år, sier mye om det.

En av årsakene til den nye situasjonen i seermarkedet er den digitale utviklingen. Nylig meldte RiksTV at snaue 25.000 digitale bokser var solgt. Samtidig brenner både kabeloperatørene Canal Digital og Get av millioner av markedsføringskroner. Det samme gjør selskapene Viasat og Canal Digital når det handler om satellittdistribusjon. Krigen om TV-pengene våre er større en noen gang. Og hva betyr det for seerne? Jo, stadig flere nordmenn får tilgang til stadig flere tv-kanaler.

Derfor er det heller ikke unaturlig at scenariet er blitt; Hvis Ola og Kari ser like mye på tv som tidligere, men benytter såkalte nisjekanaler i en større grad enn før, da faller seerandelene til større kanaler som NRK 1, TV 2, TVNorge og TV3.

En annen forklaringsfaktor til NRKs nedtur denne høsten, er den stadig sterkere trenden om at seerne blir langt mer programorienterte og langt mindre lojale ovenfor kanalene. Det merker NRK1 sterkt for tiden, men dette er kun starten. TV 2 har derimot klart seg overraskende bra denne høsten. Alf Hildrums hovedkanal vil nok merke mer til en stadig tøffere konkurransesituasjon i årene fremover.

TV 2 er virkelig i gang med innhøstingen. Samtidig har de vel aldri betalt så mye for frøene som denne høstsesongen. For TV 2 er det også riktig å prioritere slik. Kanalen har de siste 12 måneder erfart at etterspørselen etter tv-seere i reklameblokkene har vært større enn det tilbudet av seere som TV 2 har klart å produsere. Da er valget enkelt – ja, tråkke til med de sikre stikkene for å tilfredsstille både seere og annonsører.

Om denne situasjonen vedvarer for de kommersielle kanalene, er det selvsagt vanskelig å si noe om. For seerne, er det absolutt grunn til å håpe på det.

NRK har også fått føle på lisenskroppen at de kommersielle kanalene er inne i en høykonjunktur denne sesongen. Dette har ikke minst gått utover «Lyden av Norge» med Tore Strømøy og «Drømmerollen».

Også andre nye konsepter har fått hard medfart denne tv-sesongen, slike som «Peking Express» på TVNorge, samt «Den rette for Tor» som neppe er den rette for TV3.

Til tross for stadig større satsing på norskproduksjoner, går det mot redusert seertid på kanalene som vi kjenner så vel og som vi tidligere har hatt en kjærlig og lojalt forhold til.

For nå har seeren slått opp med kanalene – og blitt illojal og programorientert.

Seeren er i ferd med å bli sin egen TV-sjef, mens TV-toppene Alf Hildrum (TV 2), Hans Tore Bjerkaas (NRK), Lasse Kokvik (TV3) og Morten Aas (TVNorge) har fått redusert sin makt.

Geir Lilleberg er sjefredaktør i TV-bladet PÅ TV.