– VG er Stoltenbergs fanklubb

Av: Erlend Fossbakken

Carl I. Hagen sparte ikke på anklagene da han inntok panelet i en debatt om venstrevridde journalister i norsk presse på en meget godt besøkt Presseklubb i Oslo i går kveld. Og da debattleder Trude Teige åpnet debatten med å spørre Hagen hvor han møter de venstrevridde journalistene, svarte han kontant:

– Over alt!

– Frp kunne vært størst
Han la til at det er kun tre-fire personer i norsk presse som fortjener betegnelsen drittsekk og dem har han navngitt.

Senere i debatten sendte Hagen en hilsen til avisen han og kona Eli hater mest, VG, hvor noen av Hagens drittsekker jobber til daglig.

– Hvis det hadde eksistert en fanklubb for statsminister Jens Stoltenberg, så hadde alle i VG vært medlemmer i klubben, sa Hagen og fortsatte:

– Hadde vi blitt behandlet på samme måte som Kristin Halvorsen, ville vi vært landets største parti. Her i salen er det kanskje tre som stemmer Frp, sa Hagen, som ved én anledning fikk applaus fra én av tilhørerne da Hagen forsvarte og forklarte Frps helsepolitikk på inn- og utpust.

– Kunnskapsløse
I panelet satt også Høyre-ideolog Kristin Clemet, Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen og SV-politiker Ågot Valle. Hagen fikk støtte fra Clemet i mye av kritikken mot det de mener er en venstredreid norsk presse, men de to hadde en ulik tilnærming til det de beskrev som meningsenfold. Hagen trakk fram ulike undersøkelser og egne erfaringer, og understreket at han mener flertallet av journalistene er venstrevridde, ikke bare dem som jobber i NRK.

Han refset også journalister generelt for å ha dårlige kunnskaper, og for at de mangler evnen til å sette seg inn i sakene de omtaler. Også tidligere utdanningsminister Kristin Clemet etterlyste bedre kunnskaper blant journalistene, og virket fortsatt rystet over mangelen på innsikt blant allmennjournalistene i Dagbladet. Clemet gjentok også den kraftige kritikken som hun kom med mot NRK under valgkampen.

– Lite plass til RV-journalistikk
Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen var enig med Hagen i at flertallet av journalistene i Norge er venstrevridde, men at dette ikke påvirker journalistikken eller mediene de jobber i.

– Jeg har tenkt på følgende: Hva får RV ut av at journalister er venstrevridde? Dagens Næringsliv var, om ikke en maskin, så i alle fall en sterk kraft for markedsliberaliseringen på 90-tallet, og det skjedde på tross av alle RV-erne som jobbet i avisen. Hva er så årsaken til det? Vi journalister drives av kravene og forventningene om å levere nyheter til desken. Da blir det lite plass til RV-journalistikk, sa Braanen, som mener det store paradokset er at vi har borgerlige medier og venstreorienterte journalister.

– Vi vet også hvor journalistene rekrutteres fra. AUF-erne går til VG, SV-erne går til Dagbladet og RV-erne går til Dagens Næringsliv. Men det kan vi ikke avlese i avisene deres, påpekte Braanen.

Da repliserte Hagen:

– Jeg har har ikke snakket om RV, men A. Altså ARK.

– Spol over drittsekk-debatten!
Braanen grep også fatt i medienes dekning av Carl I. Hagens bok.

– At Hagen karakteriserte enkelte personer som drittsekk, preget alle tv-debatter da boken ble lansert. Viggo Johansen i RedaksjonEN på NRK ga seg ikke og gjentok spørsmålene om Hagens drittsekker: «Hva følte du da du kalte han drittsekk», «hvorfor skriver du det». Slik fortsatte det i mange andre tv-debatter. I stedet burde man diskutert det politiske innholdet i boka, men det skjer ikke, sa Braanen og Hagen nikket fra sin plass på venstre side i panelet.

Og da skjøt debattleder Trude Teige, politisk journalist i TV 2, inn følgende spørsmål:

– Ja, Carl, var det deilig å kunne skrive d-r-i-t-t-s-e-k-k- om folk du ikke liker da du satt og skrev boka?

Clemet sendte både Teige og Braanen et megetsigende blikk før nyhetssjef i Klassekampen, Tone Foss Aspevoll, utbrøt fra tilskuerplass:

– Spol over drittsekk-debatten!

– VG er en ytre høyre-avis
Kristin Clemet lanserte en drøm om en helt ny avis i Norge.

– Jeg savner en borgerlig-liberal avis i Norge. DN er en slik avis, men den er dessverre ikke riksdekkende. Jeg savner en allmennkulturell DN. Alle er vel glade for at pressen i Norge er avpolitisert, men jeg synes det er synd at den er avideologisert, sa Clemet, som mener danske aviser er langt bedre enn de norske og at meningsmangfoldet er større i nabolandet.

Braanen viste til at det i Sverige er blitt langt flere høyreorienterte journalister, men at det ikke har fått noen innvirkning på journalistikken. Klassekampens redaktør poengerte også at de store avisene mener likt i store nasjonale saker.

– De store avisene er for EU-medlemskap, de er for å sende norske soldater til Afghanistan, de er for pensjonsforliket. Når det gjelder de store viktige politiske sakene, så er det en borgerlig konsensus i de store norske avisene, sa Braanen, som senere hevdet at "VG er en ytre høyre-avis i utenrikspolitikken".

Helt på tampen av debatten påsto Carl I. Hagen at han savner gamle dager da papiravisene rådde grunnen, og at det han uttalte seg om kom på trykk i avisen dagen etter.

– Det var en deilig tid! smilte Hagen.