– Skammer meg over kjendisjournalistikken

Av: Jens Egil Heftøy

Navn: Daniel Franklin.

Stilling: Sjefredaktør, The Economist og The World.

Karriere: I 23 år har Daniel Franklin observert, analysert og forutsett globale, økonomiske utviklingstrekk og fortolket politikkens og økonomiens innflytelse på markedet. I The Economist har han fungert som både Europe Editor, Britain Editor og Washington Bureau Chief. I ti år var han leder for «The Economist Intelligence Unit» før han i 2006 ble sjefredaktør.

– Hva har mediene skrevet og snakket for mye om i 2007?

– Kjendiser har fått alt for mye oppmerksomhet. Medienes besettelse for kjendiser er større enn noen gang. Vi i The Economist har for eksempel skrevet altfor mye om David Beckhams utflytting til USA. Kjendisdyrkingen i mediene skyldes dels at dagsavisene har mistet posisjonen som nyhetsledende. De er ikke lenger en like viktig arena for de viktige nyhetene. Folk får nyhetene sine gjennom andre kanaler.

– Hva har fått for lite omtale i mediene?

– Den globale økonomien har fått altfor liten plass. Endringene som får direkte innvirkning på folks liv. Vi så det for sent. Det har nok også litt sammenheng med at mediene har et for lokalt fokus og ikke klarer å løfte blikket internasjonalt, så sant det ikke er en kjendis involvert.

– Hvem har mest makt i den globale medieindustrien?

– Jeg må nok si Rupert Murdoch. Han har vært det en stund og beholder posisjonen fortsatt. Oppkjøpet av Dow Jones vil få umiddelbar effekt. Ellers er det jo umulig å komme bort fra Google. De påvirker hvordan hele resten av bransjen jobber. Avisene må skrive slik at de «ranker» godt i søket. Det forandrer forretningsmodeller, journalistikk og måten vi tenker bransje på.

– Som leder for et magasin, hva tenker du om papirmedienes fremtid?

– Det er store utfordringer for print. Og det er selvsagt internett som bidrar til det. Brukerne endrer seg og annonsørene følger etter. Derfor må også mediene endre form. Økonomien blir strammere og det vil fortsette med kutt. Heldigvis har det ikke vært slik for Economist. Vi vokser fordi vi tilhører en del av markedet som fortsatt er attraktivt som printmedia. Men de ordinære nyhetsavisene har det tøft og vil få det tøffere.

– Hva er den største utfordringen for mediebransjen?

– På kort sikt er det makroøkonomien. Resesjonen i USA smitter over og skaper tørke i Europa der annonsemarkedet blir strammere. På litt lengre sikt er utfordringen å ta i bruk teknologien på en måte som skaper inntekter. De tradisjonelle avisene går fra å lage papiraviser til å bli fullverdige mediehus og sågar kringkastere. Men det må lages forretningsmodeller som sikrer lønnsom drift av det. Nettsamfunn som Facebook er kult og spennende, men det er ikke økonomisk lønnsomt.

– Hvordan påvirker dette journalistikken?

– Det kan ha effekt på journalistikken i form av at det blir mer interaktivitet med brukerne. Det endrer hvordan journalistene jobber. Men vi vil fortsatt trenge noen til å sortere og analysere den enorme informasjonsstrømmen. Brukerne har lyst til å bidra, men de vil ha noen med tyngde og troverdighet til å presentere stoffet.

– Hva er «Buzz-ordet» fra 2007 og hva blir det i 2008?

– Multimedia tror jeg må være årets ord. Tilgjengelighet på alle plattformer. Neste år vil det handle mye om interaktivitet og sosiale nettverk.

- Hva kommer du til å huske best fra mediebransjen i 2007?

– Det må bli Rupert Murdochs oppkjøp av Dow Jones. Det selskapet har vært i private hender i generasjoner og så klarer han å kjøpe det opp. Jeg er kanskje ekstra interessert siden vi er i samme nisje, men det oppkjøpet vil få stor betydning.