Redaktørene sier nei

Av: Jarle Aabø

Syv av ti av landets ansvarlige redaktører vil at pressen ikke skal publisere uredigerte leserbrev på nett. Det kan bety at Norsk Redaktørforening er på kollisjonskurs med sine egne medlemmer og at redaktørene ikke støtter Vær Varsom-plakatens regler om nettdebatter.

Jeg har, som redaktører gjerne gjør, gjennomført en spørreundersøkelse blant 208 ansvarlige redaktører som tilhører Norske Mediebedrifters Landsforeningen (MBL). Takk til MBL som velvillig lånte meg deres e-postliste.

Blant MBLs medlemsbedrifter finner man størrelser som Agderposten, Dagbladet, VG, Aftenposten, Adresseavisa og Bergens Tidene.

Og redaktørene er profiler som Stein Gauslaa, Anne B. Aasheim, Torry Pedersen, Hans Erik Matre, Arne Blix og Einar Hålien. Deres viktigste oppgave er som kjent å fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling.

Hvorfor bry seg?
Årsaken til at jeg sendte ut spørreundersøkelsen er såre enkel. Færre og færre kan ikke fatte og begripe hvordan personer man har den største respekt for gir totalt blaffen i hva de utsetter sine lesere for. I tillegg bryter de straffelovens bestemmelser om det særlige redaktøransvaret. Etter denne bestemmelsen kan redaktøren - som hovedregel - trekkes til ansvar for et hvert innhold som er publisert i redaktørens publikasjon, selv om redaktøren ikke selv har sett eller godkjent innholdet før publisering.

Videre er det også klart ulovlig å for eksempel kalle P4-profilen Madeleine Cederstrøm for en hore, slik ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum lot en av sine anonyme skribenter gjøre for ikke lenge siden.

Ulovlig? Ja, en jentunge på 17 år fikk nylig 4500 kroner i bot av politiet for å ha skrevet på et chattested at hennes venninne var en hore. Madelen Cederstrøm har ikke politianmeldt Gunnar Stavrum, men har bestemt seg for å la Pressens Faglige Utvalg se nærmere på saken.

Nettsjikane har eksplodert. Det er i dag helt vanlig at ærekrenkelser og trusler legges uredigert ut på redaksjonelle nettsteder. Bare Aftenposten fjerner i år opp mot 100.000 uønskede innlegg som er allerede blitt publisert, ifølge avisens debattredaktør.

Rungende nei
Spørsmålet jeg stilte de 208 redaktørene i forrige uke er som følgende: Bør leserbrev, debatter og innlegg på redaksjonelle nettsider underlegges redaksjonell vurdering før publisering?

Svaralternativene redaktørene fikk var: ja, nei, og ønsker ikke å svare.

Seks hele dager ble satt av til å gi de spurte rimelig tid til å tenke seg om og å trykke på replyknappen. Etter to timer hadde 60 svart, og da tidsfristen gikk ut tirsdag var antall svar steget til 111. Altså 53,4 prosent av de 208 redaktørene fant replyknappen uten vansker.

Resultatet er som følger.

Ja: 68,5 prosent

Nei: 26 prosent

Vil ikke svare: 5,5 prosent

Full krasj
Undersøkelsen reiser minst to problemstillinger. For det første sloss Norsk Redaktørforening hardt for de uredigerte leserbrev, og den mener at de er et av historiens viktigste bidrag til økt forståelse mellom mennesker.

Redaktørforeningen har over 700 medlemmer, men svarene fra de 109 MBL-redaktørene er så entydig at det er all grunn til å tro at redaktørforeningen ikke har ryggdekning blant sine egne. Kanskje foreningens generalsekretær Nils E. Øy skulle sende ut samme spørsmål til sin redaktørhær slik at de riktige kortene kunne legges på bordet?

Et annet poeng er selve Vær Varsom-plakaten. I et nylig tillegg ble følgende formulering vedtatt av pressens organer:

«Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse». Denne valgfriheten til å la nettdebattene suse av sted uten redaktørtilsyn verken deles eller ønskes av 68 prosent av MBL-redaktørene i Norge.

Nils E. Øy skrev i Aftenposten 24. april 2007 at den uredigerte nettdebatten er «en dannelsesreise» og at alle bør ha tålmodighet overfor ukunnskapen, det dårlige språket og de sleivete utsagn. Den tålmodigheten besitter ikke jeg lenger.

Jarle Aabø er faglig leder i informasjonsrådgiverne Aabø & Co i Oslo.