Journalistene bekymret for kvaliteten

Av: Jens Egil Heftøy

Norsk Journalistlag har gjennomført en omfattende undersøkelse av arbeidsmiljøet blant journalister som jobber på flere plattformer. I undersøkelsen kommer det frem at de fleste mener flerkanalstrategien til mediehusene går ut over kvaliteten.

Utvidelsen av antall plattformer skjer som regel uten at det tilføres mer ressurser. Dermed må journalistene jobbe raskere.

Les også: Mer bråk i små redaksjoner

Felles i PFU
- Jeg tror ikke journalistikken har blitt dårligere. Men vi ser at de grunnleggende stolpene i journalistikken står i fare. Vi må jobbe med hvordan vi kan ivareta kvaliteten på innholdet med stadig flere plattformer, sier NJ-leder Elin Floberghagen.

I flere av kommentarene som er gitt i undersøkelsen går det frem at journalistene mener de tvinges til å levere dårligere innhold enn de ønsker. Tre av fire peker på tids- og produksjonspresset gjør at de tvinges til å bruke færre kilder enn de ønsker.

Kildekritikk og retten til samtidig imøtegåelse topper statistikken over de forhold norske medier oftest blir felt for i Pressens faglige utvalg, PFU. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold har tidligere betegnet slike etikkbrudd som uforståelig slurv.

Medarbeidere i flermediale redaksjoner er gjennomgående mer bekymret for at produksjonspresset går ut over kildekritikken enn kollegene som jobber med en plattform.

- De føler at de ikke har tid til å lage den journalistikken det er viktig å lage. Flermedialt er etter hvert blitt den mest vanlige måten å jobbe på. Journalistene elsker å jobbe på den måten, men de mener kvaliteten svekkes, sier Floberghagen.

Dette bekymrer journalister i flermediale redaksjoner:

Endret fokus
Ansatte i NRK har de siste årene vært gjennom en rekke endringer i arbeidsmåter. I dag jobber alle journalistene flermedialt, noe som gir seg klare utslag i NJs undersøkelse. Gjennom hele undersøkelsen fremgår det at NRK-journalistene er mer kritiske til at arbeidspresset går utover kvaliteten enn resten av bransjen.

- Spørsmålene om kvalitet var egentlig en biproblemstilling i en større undersøkelse om arbeidsmiljøet. Men svarene gjorde at hele vinklingen på undersøkelsen ble endret, sier Cecilie Klem som ledet gruppen som har jobbet med undersøkelsen.

Hun peker på at forholdet til kvalitet kan virke inn på resten av arbeidsmiljøet ved at journalistene opplever negativt stress når de må levere fra seg saker som de ikke er fornøyd med.

- Journalister har høy faglig bevissthet og de ønsker fokus på fag. Det er veldig ressurssterke, bevisste arbeidere som stortrives i jobben, sier Klem.

Fare på ferde: - De grunnleggende stolpene i journalistikken står i fare. Vi må jobbe med hvordan vi kan ivareta kvaliteten på innholdet med stadig flere plattformer, sier NJ-leder Elin Floberghagen.

Lønnsoppgjør
Samtidig svarer altså over halvparten at kvaliteten på arbeidet de gjør er dårligere som følge av høyt produksjonspress og flere kanaler. Bare 54 prosent mener at de samlede arbeidsforholdene i redaksjonen sikrer tilstrekkelig journalistisk kvalitet på produktet.

Både Klem og Floberghagen er opptatt av at redaktørene blir med og setter problemet på dagsorden. De mener redaktørene har en egen interesse i at det redaksjonelle innholdet er best mulig og ikke bare tenke på bunnlinje. NJ-lederen sier undersøkelsen vil bli brukt i forbindelse med vårens lønnsoppgjør.

- Eierne er ikke tjent med dårlig kvalitet på produktene over tid. Redaksjonell kvalitet er jo egentlig ikke en tariffsak, men vi kommer til å ha med oss dette, sier Floberghagen.