- O’ vidunderlige fremtid

Av: Arlid Sletner

For om lag ett års tid siden ble det brukt mange spaltemillimeter på personer som med tilsynelatende stor sikkerhet kunne melde at tv som medium nærmest var ferdig og utdatert. Bakgrunnen var som mange vet at det daglige tv-konsumet av forskjellige årsaker lå på et langt lavere nivå enn tidligere, samtidig som omsetningen av reklame på internett økte.

Jeg kan bare si meg enig i det min gode tv-kollega John R. Hewitt i TV 2 nylig har presisert: «Denne døden er nok en smule overdrevet». I dag ser vi en vesentlig økning i det totale norske tv-konsumet.

Nå er det slik at tv gjennomgår en evolusjon mer eller mindre i takt med digitaliseringen av sendingene. I kjølvannet av dette opplever vi i dag økning og fragmentering av tv-tilbudet blant annet i form av økt antall tilgjengelige kanaler, at flere husholdninger blir såkalte «multikanal-hjem», en vesentlig forbedret kvalitet i form av blant annet «høyoppløselige» tv-signaler (HD-TV) samt at VHS erstattes av «logiske» harddiskbaserte opptaksmuligheter i form av blant annet PVR og DVDR.

Problematikken rundt PVR og andre former for tv-opptak har de norske tv-kanalene jobbet med i flere år allerede. Èn av konsekvensene er at det nå for første gang dokumenteres bruk av denne teknologien i Norge parallelt med de ordinære seertallene. Tv-tallene i dag viser et svært lavt nivå i bruk av PVR og DVDR.

At flere enn før vil komme til å spole over reklamen er ikke usannsynlig, men er det nødvendigvis et problem? Så langt har vi sett av andre nasjonale markeder, der de har kommet lenger enn oss med hensyn til utbredelse av PVR-løsninger, at den tiden man ser tv i opptak ikke går tilsvarende utover tiden brukt på ordinær tv-seing. Den totale tiden på tv blant mange av disse øker.

At forbrukeren etter hvert i langt større grad enn tidligere bestemmer når de vil se tv setter grå hår i hodet på enkelte annonsører. Men er det ikke dette det handler om? Å skape oppmerksomhet, interesse og handling i reklamen slik at folk gidder å se den?

Flere av de dystre spådommene har naturligvis kommet fra representanter for bransjer som er i direkte konkurranse med tv- både hva gjelder tidsbruk og reklameinntekter. Sett i det lyset er vel motivasjonen deres kanskje ikke så vanskelig å forstå&

Men hvis man ser bort fra diverse taktiske motiver, hva er det folket egentlig tror om dette?

Tror vi innerst inne at tv-sendinger vil forsvinne i fremtiden ettersom man kan ta opp det som sendes og se det når man selv vil, eller fordi alle er opptatt med sitt på internett og ikke har tid eller gidder å se på tv?

Hvis det stemmer: Hvem kommer til å betale for produksjon av sportssendinger, nyhetssendinger, krimserier, spillefilmer, etc? Er det rimelig å tro at for eksempel Joost TV kommer til å finansiere dette, eller Google? Vil Youtube komme til å betale en halv milliard kroner for å få rettigheten til å sende en sesong av Lost? Og kommer vi da til å bruke våre nye LCD-skjermer med HD til å se brukergenererte videoer der Leif og Ulrik har laget 21 artige parodier på Carl I. Hagen?

Tror vi det?

Arild B. Sletner er researchsjef i TV3