- Kortsiktig fra tv-kanalene

Av: Jonas Buskop

Som representanter for annonsørene har vi i PHD fulgt utviklingen av PVR i flere år allerede. Dette er en selvfølge, og en del av jobben. Det har selvsagt alle tv-kanaler også gjort. Alle kjenner de grunnleggende fakta, som at intervjuer der man skal beskrive egen atferd er lite hensiktsmessig når man skal måle den faktiske atferden. Videre vet alle involverte at bruken av PVR enn så lenge er større i England og USA enn i Norge. I tillegg vil jeg hevde at PVR slik den fremstår i dag er svært langt fra å være en teknologisk revolusjon. Per i dag fremstår den mer som et praktisk verktøy for mennesker i den såkalte tidsklemma. Dette er godt illustrert ved at personer mellom 30 og 39 er den målgruppen som har tatt den i bruk i størst grad. Det er langt igjen før en PVR fungerer optimalt, og vi har kun sett en variant som kan kalles førstegenerasjons.

Hovedårsaken til dette innlegget er at diskusjonen så langt synes å være svært kortsiktig. For og fritt oversette Bill Gates når han omtaler endringer: «Alle overvurderer endringene de neste to år, og alle undervurderer endringer de neste ti».

Jeg er enig med Hewitt og Sletner i at forbruket av live-tv ikke nødvendigvis faller mye per i dag på grunn av PVR. For annonsørene er det for så vidt ikke heller veldig relevant hva som skjer med det totale tv-forbruket. Det som er interessant er hva som skjer med reklameseeingen. Og riktignok skjer det ikke stort med den per dags dato heller.

Men hva skjer når vi får en PVR som kan ta opp absolutt alt som går på alle kanaler til enhver tid? Hva skjer når PVRen selv kan eliminere reklame om forbrukeren ønsker dette? Det er lite trolig at forbrukeren da vil oppsøke reklamen. Det er fascinerende å se hvordan kanalene forfekter at det ikke er noen endring i tv-markedet, mens de samtidig jobber febrilsk på bakrommet for å finne nye former for inntektsstrømmer. Inntektsstrømmer som er tilpasset en hverdag hvor annonsørene står mindre sentralt når bunnlinjen skal gjøres opp. Sentralt her står brukerbetaling. Dette er vel og bra for kanalene, men gagner ikke den tradisjonelle annonsemåten. Dermed er man etter hvert nødt til å tenke annerledes som annonsør. Det er ikke dermed sagt at man skal agere annerledes i dag, eller neste år, men man må være forberedt på en fremtid der produktplassering og en involvering i innhold vil stå mer sentralt enn i dag.

Arild Sletners nest siste avsnitt oppsummerer i bunn og grunn kanalenes ståsted i denne saken: «Tror vi innerst inne at tv-sendinger vil forsvinne i fremtiden ettersom man kan ta opp det som sendes og se det når man selv vil, eller fordi alle er opptatt med sitt på internett og ikke har tid eller gidder å se på tv?». Nei, vi tror ikke det. Derimot tror vi at den tradisjonelle reklameseeingen er truet i scenarioet som beskrives av Sletner. Videre er det naivt å tro at vi har sett siste utvikling i denne saken basert på fire måneders tall i et land som ikke er fulldigitalisert før langt ut i 2009. Vi henviser igjen til Bill, han har vist seg å være en dreven mann.

Jonas Buskop er Broadcast Manager i PHD