- Monoton mobildebatt

Av: Helge Tennø

Norsk mobildebatt har vært relativt monoton og perspektivløs de siste ti årene. En snakker fremdeles om det samme og samtalene er like uinspirerende og ensidig som mulighetene og visjonene de avdekker. Tankegangen har ikke beveget seg så mye i forhold til der den alltid har vært, en ser kun rett foran og rett bak seg.

De digitale håndsettenes fremtid er preget av flere perspektiver, tre av dem virker fraværende fra norsk debatt. Utfordringen ligger i at de to perspektivene en har forholdt seg til, medieplattform og kommunikasjon, bringer lite innovasjon på banen for kundene og hittil har vært blottet for virkelig nytenkning i forhold til annonsørene og merkevarebyggerne.

Derimot inneholder tre av perspektivene en ikke diskuterer langt rikere og mer nyttige aspirasjoner. Samtidig gjør de det vanskeligere for bransjen å fortsette med å blindt kopiere ineffektive annonsemodeller fra nett, radio og tv. De tvinger oss til å tilpasse og tilegne løsninger og markedsføring til fremtidens implementering av håndsettet i borgernes hverdag.

Grensesnittet er et av de tre perspektivene og forhåpentligvis den første endringen vi kommer til og se. Den tekstbaserte listevisningsmodellen som er standard i WAP-grensesnittet er en viktig årsak til at utbredelsen i befolkningen aldri har kommet seg over 15 prosent. Fra interaksjonsdesignverden sier man at en løsning må være nyttig, brukervennlig og attraktiv for å virkelig slå gjennom. Og er det noe en neppe kan skylde dagens løsninger for er det å være attraktive. Da oppnår en heller ikke noe engasjement eller identitet, en sitter igjen kun med nytte. Som ikke alltid er nok.

Den andre sentrale egenskapen er mulighetene til å kunne skreddersy grensesnitt til oppgaven som skal løses. Både ved å tilpasse aktuelle knapper og moduler, men samtidig og kunne fjerne ikoner og grafikk fra mobilens systemgrensesnitt. Dagens WAP-design er tekstbaserte tabellflater som skal passe til alt. Problemet er at ingen grensesnitt blir optimalisert på den måten. Det blir ingen logikk, heller fravær av intuitivitet gjennom manglende indikasjoner på funksjonalitet eller fravær av oppfordring til handling.

Marek Pawlowski stiller spørsmålet ”Hva skjer når håndsettet ikke lenger er i hånden?”. Dette ser en allerede, når mobilen brukes som møteromsverktøy, som fjernkontroll til bilstereoen eller musikkavspiller på telttur. Mobilen er konstruert for å håndteres når den ligger i hånden, hva skjer når den må håndteres fra avstand eller mens man konsentrerer seg om andre deler av miljøet. Hvilke endringer kan vi forvente av håndsettene når bruken av de endres fra å være en håndbasert samtale og meldingsboks til en mediekanal, kommunikasjonsplattform og fjernstyrer?

Sist men ikke minst er perspektivet hvor mobilen fungerer som en fjernkontroll for å kontrollere den fysiske verden like interaktivt som den digitale. Her snakker vi både bevisste handlinger som når mobilen styrer garasjeporten, kan avgi stemmer i en kinosal eller fungere som betalingsterminal i butikker og transport. Det andre er det underbevisste. Der er allerede i gang prosjekter på MIT, gjennomført som testprosjekt i laboratorium og med et eget sideprosjekt lansert i Roma. Her er det mobilens posisjon som forteller et system hvor en befinner seg og basert på innsamlingen av dataen kan styre infrastruktur, belysning, fremkommelighet for funksjonshemmede eller noe så enkelt som lydmiljø på kafeen.

De løsningene som ligger under overflaten i disse tre perspektivene er langt rikere, og åpner i mye større grad for gode, effektive, relevante og nyttige annonse-, markeds- og forretningsmodeller. Som er mer en bare uønsket frustrasjon til den funksjonaliteten kunden egentlig oppsøker. Måten dagens bransje opererer virker som om de sitter i et vakuum og ikke er i stand til å forestille seg verken håndsettets muligheter og fremtid, ei heller hvordan det er å motta all den skiten som de anbefaler at vi skal sende ut til våre kunder.

Helge Tennø strategisk leder/digital planner i Screenplay