- Bjerkaas må endre målsetting

Av: Jonas Buskop

NRK1 har gått på kraftige tap av seerandeler så langt i 2008 målt mot samme periode i 2007. Et tap på åtte prosentpoeng gir en fasit på 35,4 prosent markedsandel så langt i år. En slik nedgang ville skapt panikk i en hvilken som helst kommersiell kanal, og det hadde spøkt alvorlig for mange årsverk.

Likevel ser Hans-Tore Bjerkaas ut til å stå fast ved at NRKs mål er en markedsandel på 40 prosent året sett under ett.

Hvis vi tar en titt på historien så har NRKs desidert sterkeste periode på året vært januar, februar og mars. Det er derfor ekstremt lite som tyder på at NRK1 kommer til å være i nærheten av 40 prosent markedsandel på årsbasis når vi går inn i 2009. Grunnen er relativt åpenbar. Konkurransen om seerne er sterkere enn noensinne, og tilgangen på flere kanaler er mer utbredt enn tidligere. NRK står utenfor den kommersielle hverdagen som fremmer konkurransen blant de andre aktørene, og som vi vet skaper konkurranse bedre prestasjoner og bedre resultater. Derfor er det NRK1 som er den største taperen i den nye tv-hverdagen, og ikke TV 2 eller de andre kommersielle kanalene.

I Sverige og Danmark har vi sett en lignende nedgang når det gjelder statskanalene. SVT i Sverige har hatt en jevn nedgang i markedsandeler siden 2002 da SVT1 hadde 25,6 prosent andel, og SVT2 hadde 17,2 prosent andel. I 2007 hadde disse to kanalene 31,7 prosent andel samlet. Altså en nedgang på 11,1 prosentpoeng. Så uttaler også SVT klart og tydelig at de nå satser på kvalitet fremfor kvantitet i sin utbudsstrategi frem mot 2009. Dette kan sees på som en innrømmelse om at man ikke lenger kan være Sveriges største kanal. I Danmark er ikke nedgangen like stor, men den er jevn, og at nedgangen er mer moderat kan skyldes det faktum at DR ikke har vært størst i Danmark på mange år.

I kampanje, 2.april i år, uttaler Hans-Tore Bjerkaas at det er viktig for NRK å være landets største mediehus på tv og holde NRK1 som landets største enkeltkanal. Vi mener det vil være klokt allerede nå å forberede seg på en fremtid hvor sistnevnte mål ikke er en realitet. I stedet må NRK redefinere sin målsetting utad på vegne av NRK1, og kanalen må fokusere sterkere på å levere unikt innhold som tydelig skiller seg fra innholdet på de kommersielle kanalene. På denne måten kan staten fortsette å rettferdiggjøre lisensinnbetalingen også i fremtiden da NRK1 ikke er landets største tv-kanal. En målsetning om en viss markedsandel for en statskanal virker ikke lenger realistisk i den nye tv-hverdagen. I Danmark betaler danskene lisens til DR, til tross for at dansk TV2 er en større kanal. Hvorfor godtar de dette? Antageligvis fordi man rettferdiggjør sin eksistens med annet enn størrelse.

NRKs problem eksemplifiseres ytterligere på Kampanjes nettsider 15. april, da Knut Arild Hareide er førstemann ute til å sette spørsmålstegn ved lisensen på bakgrunn av manglende størrelse på NRK1. Klagemarsjen vil kun tilta om man ikke aktivt uttaler en ny målsetting for kanalen. 40 prosent er historie, og kan avskrives som fiksjon.

Jonas Buskop er Broadcast Manager i PHD