Velger katedral før børs

Av: Hans Hjellemo

Kampanje har kåret de 50 mektigste i norske medier.

- Utgangspunktet er at god journalistikk skal formidles i ett eller annet medium; papir, nett, gratisaviser eller på andre og nye plattformer. Samtidig understøtter et godt økonomisk fundament god journalistikk. Derfor har jeg vanskelig for å se for meg konflikter mellom Stiftelsen Tinius og Schibsted ASA, sier Ole Jacob Sunde til Kampanje.

Sunde er både styreleder i Stiftelsen Tinius og i Schibsted ASA, og innrømmer at han i kraft av disse vervene har makt, men vil ikke snakke om den.

Igår kåret Kampanje Schibsteds konserndirektør Birger Magnus til Norges mektigste medieperson ifjor, mye i kraft av hans gjennomføringsevne i forhold til etableringen av Media Norge. På sjetteplass kåret Kampanje, Ole Jacob Sunde, styreleder i Schibsted, mens konsernsjef Kjell Aamot tok andreplassen. Schibsted-toppene dominerer dermed Kampanjes maktliste.

Les også: Norges 50 mektigste mediepersoner

- Jeg tenker ikke på makt, og jeg er ikke opptatt av det. Jeg er opptatt av å styre riktig i forhold til det ansvaret jeg har som styreleder i Stiftelsen Tinius og som styreleder i Schibsted ASA, sier Ole Jacob Sunde.

I går ettermiddag avholdt han en pressekonferanse på vegne av Stiftelsen Tinius.

Forskerstipend
- Vi har delt ut Stiftelsens forskningsstipend til Arne Krumsvik som skal forske på ytringsfrihet og profesjonell journalistikk og faktorer som kan påvirke rammebetingelsene for dette, herunder eierskap og eierskapskonstellasjoner og teknologi. Krumsvik får helt frie hender og tre år til rådighet, sier Ole Jacob Sunde til Kampanje.

Utelukker ikke konflikter
I et intervju Sunde gir i årsberetningen for Stiftelsen Tinius utelukker han derimot ikke at medieutviklingen kan tilsi fremtidige konflikter mellom Stiftelsen og Schibsted.

- Det er ingen aktuell problemstilling i dag, men det ville være naivt å ikke kunne tenke seg situasjoner hvor Stiftelsen kunne ha en annerledes tolkning av hva som var i konsernets beste interesse, et syn som ikke nødvendigvis ville deles av styrets flertall eller andre aksjonærer.

– Et konkret eksempel: Det finnes store profittmuligheter innenfor de rene annonsedrevne mediene. Samtidig er det et spørsmål om ikke en slik ensidig ekspansjon kan forrykke konsernets publisistiske plattform. Vi må over tid ha en grensedragning mellom hvilke deler av mediemarkedet vi ønsker å være en del av. Det er en vanskelig debatt og ingen åpenbare svar. Men jeg kan se at ut fra en ren finansiell innfallsvinkel burde Schibsted søke profittmuligheter der konsernet lettest kan finne dem. Om det er et redaksjonelt produkt eller ikke, kan enkelt, kanskje alt for enkelt, underordnes det faktum at man søker etter de lommer i markedet som i øyeblikket gir mest profitt. Hvis man populariserer eierstrukturen i Schibsted, så kan man vel si at vi har Wall Street på den ene siden, som en rendyrket kapitalistisk eier som søker fortjeneste i øyeblikket, og så har vi Stiftelsen på den andre siden, som en langsiktig industriell eier knyttet opp til mediebransjen. Det kan helt klart være interessemotsetninger mellom disse to forskjellige typer eiere, sier Sunde i årsberetningen.

Utfordrende medier
I årsberetningen peker han på utfordringen og mulige konflikter som kan ligge i satsingen på annonsebærende medier:

– Jeg tror at en av de vanskeligste problemstillingene vi vil møte, er grensedragningen mellom de annonsedrevne og de redaksjonelt styrte produktene. Det er en avveining som er krevende, ikke bare fordi avkastningsmulighetene kan være forskjellige, men også fordi måten folk flest søker informasjon på forandrer seg.

- I forhold til satsingen på for eksempel annonsebærende medier så kan det jo også være slik at de formidler et innhold som har en redaksjonell verdi, presiserer Sunde overfor Kampanje og viser til Finn.no.

- I forhold til at annonsebærende medier utgjør en stadig større andel av omsetningen i Schibsted, så er det jo også viktig å peke på at ytringsfrihet gjelder alt i medieverden, og er ikke noe som kun dreier seg om aviser. VG er et godt eksempel på en avis som har vært dyktige til å finne andre platformer for det redaksjonelle innholdet, sier Sunde til Kampanje.

Sammenfallende verdier
Overfor Kampanje understreker Sunde likevel at fremtidige interessekonflikter ikke er veldig sannsynlige.

- Vedtektene og verdiene i Stiftelsen Tinius og i Schibsted ASA er sammenfallende og det er et villet sammenfall. I praksis innebærer det at Stiftelsen Tinius og Schibsted vil tenke likt i de fleste tilfeller. Derfor kan jeg ikke helt se for meg konflikter i forhold til konkrete saker, sier Sunde til Kampanje.

I forhold til Stiftelsen ser Sunde det som helt sentralt å følge opp eierskapet Blommenholm Industrier har i Schibsted ASA på 26,11 prosent av aksjene.

- Et hovedpoeng for meg er langsiktighet i eierskap som igjen gir et stabilt lederskap, hvor norsk eierskap isolert sett ikke er noe poeng, selv om det har en verdi for Norge som nasjon at Schibsted oppfattes som et norsk mediekonsern. Det kan sies mye om eierskap og om eierformer og hva som er den beste. Flere eierformer kan være hensiktsmessige, men jeg legger avgjørende vekt på langsiktig eierskap og stabilitet over tid, sier Sunde til Kampanje.

I årsberetningen viser han til de opplevelsene Tinius Nagell-Erichsen selv hadde i forhold til uenighet mellom eierfamiliene som kan hindre utviklingen av et selskap.

– Vårt arbeid preges av kontinuitet, ikke av ønsket om forandring. La meg legge til at Stiftelsens formål var oppe til debatt høsten 2006, ikke fordi man ønsket å endre innholdet, men fordi man ønsket å tydeliggjøre det. Den diskusjonen var Tinius Nagell-Erichsen en levende og engasjert deltager i, på linje med de andre medlemmene av stiftelsens styre.

Alltid mistenksom
– Tinius Nagell-Erichsen var ikke en mann som var naiv i sitt forhold til andre, han var alltid mistenksom. Han var preget av de opplevelsene han selv hadde hatt gjennom livet. Han var vitne til og hadde selv opplevd på kroppen hvordan familiefeider kunne ødelegge en konstruktiv utvikling av en bedrift. Utviklingen i mange familieselskaper har jo vært at eierne har mistet målet av syne og har kjempet om makt og penger fremfor å samles om det som har vært verdigrunnlaget til selskapet. Den konstruksjonen som er laget med Stiftelsen Tinius, sørger for at det er profesjonelle, eksterne krefter som trekker hovedlinjene.Tinius Nagell-Erichsen hadde mer tro på at en stiftelse ville være et nyttig redskap når hans fremtidsvisjoner skulle realiseres enn en familiekonstruksjon, der eierne må enes og holde sammen for at selskapet er intakt, sier Sunde i årsberetningen i et intervju foretatt av Sverre Martin Gunnerud.

Sunde er opptatt av ytringsfrihet og nøler ikke med å si at han velger å bekjenne seg til Stiftelsen dersom den skulle settes på prøve mot kommersielle hensyn i Schibsted.

- Dersom Schibsteds aviser skulle avveie kommersielle hensyn mot ytringsfriheten, så velger jeg ytringsfriheten. Men jeg kan ikke tenke meg at noen ville gjøre noe så uklokt, sier Sunde til Kampanje.