- Frekt av NTV og RiksTV

Av: Jens Egil Heftøy

I løpet av året blir det trolig avklart hvordan frekvensene som blir ledige når de analoge tv-sendingene stanses skal brukes i fremtiden. Valget står i praksis mellom digital-tv og mobile tjenester.

- Frekt
Bakkenettselskapene NTV og RiksTV er svært interessert i å få mer kapasitet, for å kunne tilby HD-kvalitet. Men interesseorganisasjonen IKT Norge er sterkt kritiske til at bakkenettet skal få flere frekvenser.

- Det er frekt av NTV og RiksTV å kreve mer plass så kort tid etter at de fikk konsesjon. Det nytter ikke å komme nå å si at de må ha plass til HDTV. De visste at bakkenettet ikke hadde kapasitet til det. Norge trenger ikke først og fremst flere tv-kanaler, vi trenger langsiktig verdiskaping og innovasjon. Det får vi ikke med flere såpeserier på tv, sier generalsekretær Per Morten Hoff.

Hoff har lenge vært kritisk til digitaliseringen av bakkenettet både for radio og tv. Han frykter at Norge blir et teknologisk uland dersom de få ledige frekvensene gis til tv, istedenfor andre plattformer.

Tv tjener på auksjon
- Det blir sannsynligvis mangel på frekvenser. Det fører til dårligere tjenester i mobilsektoren som for eksempel mobil-tv, 3G, 4G og trådløse nettverk. Faren er at det ikke blir plass til slike tjenester i Norge fordi frekvensene er gitt til digital-tv, sier Hoff.

En arbeidsgruppe bestående av Post- og teletilsynet, Medietilsynet, Kulturdepartementet og Samferdselsdepartementet har foreslått at deler av den ledige kapasiteten skal auksjoneres bort til høystbydende, uavhengig av teknologi. Det innebærer at eierne av det digitale bakkenettet må by på kapasiteten i konkurranse med eventuelle andre selskaper og teknologier.

- Det blir som Onkel Skrue mot Donald Duck. Det er foreløpig mest penger i tv og de har allerede et betalingsmarked. Mens andre plattformer må jobbe opp et marked. Det tar tid og koster penger. En slik tildeling bør politisk styres og ikke overlates til den som har mest penger der og da, sier Hoff.