Flere hundre radiojobber i spill

Av: Jens_Egil Heftøy

Medietilsynet skal om kort tid avgjøre hvem som får konsesjon til å drive lokalradiostasjoner i Norge de neste sju årene. De kommersielle radiokanalene er delt inn i døgnkontinuerlig og 12-timerskanaler. Til sammen er det sendt inn 246 søknader om disse to konsesjonstypene.

Det betyr at kampen er beinhard og spesielt i de store byene er søkerlistene lange, mens antallet konsesjoner er få. Siden konsesjonene deles ut etter såkalt skjønnhetskonkurranse er det høyst uvisst om dagens radiokanaler får. I verste fall risikerer flere hundre lokalradiomedarbeidere å miste jobbene sine fra nyttår.

Les også: Nye radiokanaler først fra nyttår

Utrygge jobber
- Det er en usikker situasjon for oss og de ansatte. Vi mener jo vi har levert gode søknader og har tro på fornyet konsesjon, men vi har også vært veldig åpne overfor de ansatte på at vi kan miste konsesjonene, sier administrerende direktør Bente Klemtesdal i SBS Radio.

Klemetsdal har gjennom Radio 1-stasjonene i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim omkring 80 ansatte og hadde i 2006 like under 90 millioner i omsetning og 2,3 millioner i overskudd.

Lokalradio har aldri vært noen gullkantet forretning. Stasjonene sliter enten med store underskudd, eller høyst marginale overskudd. Marginene blir neppe bedre av at stasjonene som sender fra nyttår får strengere krav til lokalt innhold.

- Det er viktig at Medietilsynet ser helheten når de tildeler konsesjoner. Vi har levert søknader som er økonomisk realiserbare og det er viktig at tilsynet ikke lar seg lokke av overbud, sier Klemetsdal.

Hard kamp om konsesjonene
Radio 1-sjefen mener det er flere positive ting med de nye konsesjonene, blant annet at det er satt av flere frekvenser for kommersielle radiostasjoner, de såkalte 24/7-kanalene. Det gjør det lettere å bygge opp et lyttemønster og lytterne vet hva de hører på.

Les også: Kjedene slåss om radio

Men for å kunne gjøre det må Klemetsdal vinne konkurransen om konsesjonene. Det er 19 døgnkonsesjoner og 65 søkere. I de fire storbyene kniver 31 søkere om fem konsesjoner. Blant søkerne er det svært mange nye aktører, som til nå enten har drevet små kanaler eller selskaper som aldri har vært involvert i radiovirksomhet.

Klemetsdal frykter at flere av de nye aktørene har tatt munnen for full og lovet konsesjonsinnhold som de ikke er i stand til å levere.

Medietilsynet må se helheten og ikke la seg lokke av søkere som lover for mye, sier administrerende direktør Bente Klemetsdal.

- Husk Kanal 24

Den frykten har også de to andre store lokalradioselskapene, NRJ og Jærradiogruppen. Administrerende direktør Richard Mazeret i NRJ håper myndighetene har lært noe av Kanal 24-historien.

- Vi har sendt søknader basert på vår erfaring og etter de krav myndighetene har stilt. Jeg tror alle har lært litt av Kanal 24. Derfor tror vi at myndighetene også er veldig opptatt av realismen i prosjektene, ikke minst fra de nye aktørene, sier administrerende direktør Richard Mazeret i NRJ til Kampanje.

Les også: Tror på Tango landet rundt

De tre radiokjedene har samlet litt over 200 ansatte. I verste fall kan nesten samtlige miste jobben, dersom de ikke får fornyet konsesjonene. Siden tilsynet skal dele ut både 12- og 24-timers konsesjoner har de store kjedene sikret seg ved å søke flere konsesjoner i det samme området. Men for enkelte byer er nåløyet svært knapt.

- Da Kanal 24 fikk P4s konsesjon endte P4 opp med et alternativ. Det alternativet har ikke vi. I Kristiansand er det krise hvis vi ikke får den konsesjonen vi har søkt. Våre fire ansatte der har ikke noen jobb hvis vi mister konsesjonen. Også i Drammen er det trangt. I dag har vi og Drammens Tidende hver vår konsesjon. Fra nyttår blir det bare en, sier daglig leder Geir Friberg i Jærradiogruppen.

Fire søkere ønsker å drive døgnkontinuerlig konsesjon i Drammen. Foruten Drammens Tidende og Jærradioen har NRJ og Argus Media sendt inn søknader.

Tror på konkursras
Med sine 30 stasjoner og omkring 100 ansatte er A-pressen-eide Jærradiogruppen landets største lokalradioselskap. De fleste jærradioer ligger i utenfor de fire storbyene, men også i de mindre møter de konkurranse fra selskaper som NRJ og nykommeren Argus Media, som har søkt 20 lokalkonsesjoner.

Hvis mange av konsesjonene går til nye selskaper er det bare å ønske lykke til. Da kommer det til å bli mange konkurser fremover. Jeg håper Medietilsynet tar hensyn til det vi har bygget opp og investert i over tid, sier Friberg.

Les også: Spår nytt blodbad i radio

Det lokale radiomarkedet omsatte i fjor reklame for bortimot 350 millioner kroner, ifølge tall fra Norsk Lokalradioforbund. Hvor mange som har lønnet arbeid i lokalradio er uvisst, men daglig leder Erik Fagernæs sier til Kampanje at det med ansatte og frivillige er rundt 2.000 årsverk i lokalradio. Basert på antall ansatte i Radio 1, NRJ og Jærradioen tyder det på at knapt 500 har lønnet arbeid fra lokale stasjoner.

Foruten hensynet til de ansatte er Jærradiogruppen også opptatt av rettferdigheten i å få beholde konsesjoner i områder der konsernene har lagt ned mye penger i å etablere stasjoner. Han mener det ville være urimelig hvis Radio 1 mistet konsesjonen i Oslo.

- De har gjort en kjempejobb i Oslo og har bygget opp noe der. Det samme har vi i Rogaland og Drammen, hvor vi har lagt ned åtte millioner kroner over sju år. Det er urimelig at noen andre skal få komme inn og overta det som er bygget opp, sier Friberg.