- Medietilsynet raserer radiomarkedet

Av: Jens Egil Heftøy

– Medietilsynet kan ikke ha sett på sammenhengen mellom innhold, økonomi og samkjøringer. Dette ødelegger markedet for «storbyradio» og gir med stor sansynlighet nok en «høst» med uavklarte forhold i radiomarkedet. Dette er ødeleggende for radio totalt sett, mener Nils Røang i mediebyrået Red.

Les også: - Utenkelig at Radio 1 forsvinner

Les også: Radiokampen er over

Bråket rundt lokalradiokonsesjonene fortsetter med full styrke. Stasjonene som har mistet konsesjonen raser. Det samme gjør Mediebedriftenes Landsforening og Redaktørforeningen. Nå har også annonsørene fått nok.

Radio1, som er utpekt som den store taperen i tildelingene, er nå i ferd med å miste sin første reklamekunde, ifølge mediebyrået Red og Nils Røang. SpareBank1Oslo har lenge vært annonsør hos storbykanalen, men uten konsesjon i Oslo er det mest sansynlig slutt.

Les også: Derfor tapte Radio 1 konsesjons-kampen

Les også: Felte Radio 1 med en halvtime

Tapte radiokampen: SBS Radio-topp Bente Klemetsdal tapte kampen om de mest attraktive radiokonsesjonene i Oslo og Stavanger.

Trenger hverandre
- Radio1 har utviklet et spennede produkt for storbyene Oslo er den viktigste byen, men dette henger sammen. Gjennom en stasjon i de fire største byene forsterker du «halve Norge» – til en markedstilpasset pris. Nå kan det bli mye dyrere fordi du må gå til flere aktører og det er ikke gitt at disse vil samarbeide godt med tanke på sendeopplegg og prising. Da blir det fort ikke like attraktivt å bruke lokalradio, sier Røang.

Radio1 omsetter reklame for omkring 90 millioner årlig. Oslo-stasjonen står for litt under halvparten, mens Trondheim, Bergen og Stavanger deler resten av inntektene. Røang frykter at de nye tildelingene vil gjøre det svært vanskelig også for de nye aktørene å tjene penger.

Les også: Jubel i Radio Energy

Les også: Radio 1-dom sjokkerer byråene

Les også: Klart for Larsens radio-comeback

- Stasjonen i Oslo vil kanskje klare seg når den kommer opp, men jeg vil være svært forsiktig med å anbefale å inngå avtaler før vi ser leveransen. I så fall må de gi garantier med penger tilbake om de ikke leverer. Det holder ikke med etterlevering., De nye kanalene må selge annonser basert på løfter. Jeg vil være forsiktig med å anbefale annonsører å kjøpe noe de ikke vet hva blir. Den erfaringen gjorde man med Kanal 24. Det er for mange ubesvarte spørsmål for de nye stasjonene, sier Røang.

Han er også redd for at et svakere Radio1 vil slite med å ta ut synergier i driften rundt Radio Norge.

Han frykter at de nye kanalene må starte et omfattende prispress for å lokke til seg annonsører. Det vil kunne smitte over på resten av radiosektoren og skade radiomediet på både kort og lang sikt. Det er krevende å drive god radio, og det koster å bemanne godt, som er et krav for at innholdet skal bli så bra at lytterne både kommer og deretteret blir på kanalen.

Frykter priskrig
- De nye må rabattere seg kraftig, siden de ikke har noe å vise til. Før de får godt betalt er de nødt til å bevise at de kan levere. Kundene vil ikke kjøpe luftslott en gang til, sier Røang.

Mediebyrå-toppen mener det er oppsiktsvekkende at Medietilsynet ikke har tatt hensyn til historien da de nye konsesjonene ble tildelt. Han frykter at de store omrokkeringene, spesielt i storbyene fører til mye usikkerhet hos annonsørene og gjør at de vil velge vekk lokalradio til fordel for andre kanaler i en periode. Det vil skade radiokanalenes evne til å lage god radio.

- De må forstå at det henger sammen. Eierne vil ikke bruke mye penger på noe som ikke gir inntekter.Det er merkelig at tilsynet ikke ser på totaliteten, men bare går på mengden lokalt innhold, sier Røang.

Les også: Klemetsdal: - Helt tragisk

Les også: SBS Radio nekter å gi opp